Utviklingen viser at aktiviteten i nord blir større og mer variert etter hvert som isforholdene endrer seg. Cruiseskip, fiskerinæringen og olje- og gassindustrien ser oftere til nordområdene, og et stort antall fly trafikkerer daglig over området.

Odd Jarl Borch, prof. ved Universitetet i Nordland. Foto: Privat

Det diskuteres hvordan mer gods kan sendes gjennom de nordlige sjørutene, og alt dette fører med seg et økt behov for sikkerhet på havet, beredskap innen redning samt vakthold.

Dekke behov

Universitetet i Nordland (UiN) har en bred satsing på kompetanseoppbygging og formidling innen samfunnssikkerhet og beredskap. De jobber aktivt med å bygge opp beredskapsapparatet i nordområdene via bachelor- og masterutdanninger, der sikkerhet, opplæring og trening i beredskapsledelse er et viktig element. Det tilbys blant annet sjøoffiserutdanning og mastergrad i samfunnssikkerhet og kriseledelse.

- Norge har allerede investert i nye redningshelikopter og kystvaktberedskap, sier professor Odd Jarl Borch ved Universitetet i Nordland.

Videre peker Borch på den begrensede infrastrukturen i nord som gjør at det fremdeles er en del svakheter i beredskapen i området. Det er minst like viktig at Kystvakten får de nødvendige fartøyressurser for å være til stede i nord helkontinuerlig.

Internasjonalt samarbeid

UiN samarbeider med de maritime fagskolene i Maritimt Campus Nord, noe som gir studentene svært relevant utdanning og tilgang til avanserte havarivernsentre og simulatorutstyr.

Finansiert av næringsliv, Norges forskningsråd og Utenriksdepartementet, leder UiN en rekke store forsknings- og utviklingsprosjekter der de samarbeider med både næring, offentlige etater og universiteter nasjonalt og internasjonalt.

Et av prosjektene, Marpart (Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i nordområdene), skal bidra til å styrke organiseringen av beredskapen i nord, og skape tettere nettverk mellom de viktigste beredskapsinstitusjonene og forskningsmiljøene på fagfeltet.

- Her har vi samarbeid med universiteter på tvers av landegrenser, og slik sett høster vi erfaringer og kunnskap fra hverandre, sier Borch.

I Marpart-prosjektet ser de nærmere på koblingene mellom private og offentlige beredskapsetater, militære ressurser og kommersielle aktører, og hvordan man kan sikre en effektiv innsats i felles operasjoner. Samarbeid mellom etater fra mange land er ekstra krevende både organisatorisk og ledelsesmessig.