Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gjort en studie for Forsvarsbygg der de har sett nærmere på ulike tilnærminger for risikovurderinger for tilsiktede handlinger.

Norsk standard har gitt ut to ulike standarder for risikovurderinger, hvorav den ene spesifikt for tilsiktede handlinger. Forsvarsbygg som gjør en rekke risikovurderinger for å hindre at uønskede tilsiktede handlinger oppstår i form av terrorangrep mot Forsvarets egne installasjoner, men også sivile bygg, har brukt begge disse.

- Risikoanalysene skal være beslutningsgrunnlag for ledelsen og gi god nok informasjon for å  bestemme hvilke sikkerhetstiltak de bør sette i verk for tilstrekkelig sikring.

- De ønsket at vi skulle sammenligne styrker og svakheter med de to tilnærmingene de har brukt i sitt arbeid for å vurdere risiko for tilsiktede uønskede handlinger som terror, sabotasje og kriminalitet. I tillegg ønsket de å se på hva som gjøres internasjonalt. Resultatene vil kunne bidra til forbedringer i måten som de arbeider på, sier Monica Endregard som er prosjektleder for prosjektserien “Beskyttelse av samfunnet” i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Sannsynlighetsvurderinger

At det har vært ulike syn og diskusjon i det sikkerhetsfaglige miljøet om de to standardene og hvilken som bør brukes for tilsiktede handlinger, er noe av bakgrunnen for studien.

- Litt av kjernen i uenigheten har med bruken av sannsynlighetsbegrepet å gjøre. I den ene standarden er det å vurdere sannsynligheten for ulike tenkte hendelser ett av trinnene i analysen.  I den andre inngår ikke vurdering av sannsynlighet for at noen kommer til å gjennomføre en fiendtlig handling som en eksplisitt parameter. Bakgrunnen for dette er at deler av miljøet mener at dette er så vanskelig å vurdere at det ikke skal inngå i analysen, forklarer Endregard. Imidlertid viser FFI i studien at vurderinger av sannsynlighet inngår indirekte i denne tilnærmingen. Man kommer ikke utenom å gjøre vurderinger av sannsynlighet i risikovurderinger.

- Det som er viktigere enn å hevde at én bestemt tilnærming er best, er å kjenne svakhetene og styrkene med den metoden man velger, og at metoden er tilpasset formålet, og blir brukt på en god og fornuftig måte.

Anbefalinger

FFI konkluderer at ingen av de to tilnærmingene til Forsvarsbygg utpeker seg som best. Det er en rekke likheter mellom de to, samt ulike fordeler og ulemper med begge måtene å gjøre risikovurderingene på.

- Det viktigste er at man er klar over disse utfordringene og svakhetene, og vi ga noen anbefalinger til Forsvarsbygg om hvordan de kunne gjøre noen forbedringer. Risikoanalysene skal være beslutningsgrunnlag for ledelsen og gi god nok informasjon for å  bestemme hvilke sikkerhetstiltak de bør sette i verk for tilstrekkelig sikring. Man kan ikke sikre seg mot absolutt alt, så man må også definere hva som er en akseptabel risiko. I tillegg bør også usikkerheten i risikovurderingene kommuniseres.

Forskerne hos FFI konkluderte at det ikke er noen «beste fremgangsmåte» hverken i Norge eller internasjonalt:

- Det som er viktigere enn å hevde at én bestemt tilnærming er best, er å kjenne svakhetene og styrkene med den metoden man velger, og at metoden er tilpasset formålet, og blir brukt på en god og fornuftig måte. Selve analysen bør være en strukturert prosess og man bør ha med de riktige folkene i den gruppen som skal gjøre vurderingene. Dette bør være personer som kjenner virksomheten godt, noen som kjenner metoden godt og i tillegg må man ha alle de fagfolkene man trenger tilgjengelig slik at forutsetningene som man legger inn i analysene blir så gode som mulig. Til slutt bør dokumentasjonen være mest mulig gjennomsiktig og sporbar, og usikkerheten i vurderingene må klart fremgå.  Da får man et godt beslutningsgrunnlag og kan bruke denne som utgangspunkt for en ny risikovurdering hvis det skjer endringer i virksomheten eller trusselbildet forandrer seg, avslutter Endregard.

 

Beskyttelse av samfunnet

  • «FFI har siden 1994 drevet forskning på sivil beredskap og samfunnets sårbarhet i prosjektserien BAS – Beskyttelse av samfunnet.

  • Det åttende prosjektet i BAS-serien startet i 2015, og har tittelen «Sivil-militær krisehåndtering og beredskap».

  • Det har som mål å bidra til et gjennomarbeidet konsept for beskyttelse av samfunnet, samt å støtte opp under løpende prioriteringer av beskyttelsestiltak.

  • Prosjektet vil bidra til bedre sivilt-militært samarbeid innenfor rammen av totalforsvaret i alvorlige kriser og krig, og søke å finne bedre metoder for å forstå risiko og sårbarhet.

  • Prosjektet har også mål om å bedre utnyttelsen av tverrsektorielle kriseøvelser og utrede et moderne beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen.»

    Les mer om dette i FFIs publikasjon VITEN om prosjektrekken BAS.