Det norskproduserte GPS-systemet GBAS (Ground Based Augmentation System) er klart for å implementeres på norske flyplasser. Det eneste som gjenstår er utprøving og godkjenning.

- Vi samarbeider med industri og myndigheter. Godkjenning av landingssystemer er en krevende og møysommelig prosess. Hvis man skal lande et fly i tett tåke, må man være helt sikker på at instrumentene guider flyet trygt ned, sier Hans Christian Guren, direktør for navigasjon i teknologibedriften Indra Navia.

Indra Navia har utplassert stasjoner for prøvedrift av GBAS-systemet på Gardermoen og Frankfurt.

- Resultatene så langt er meget positive, sier Guren.

Erfaring fra kortbaneflyplasser

Tradisjonelt benytter flyplasser radio-baserte instrumentlandingssystemer (ILS). Men i Norge, som første land i verden, ble det utviklet og installert satellittbaserte landingssystemer for å trygge landinger på kortbaneflyplassene hvor ILS ikke kan benyttes.  Denne utviklingen kom til som en nasjonal dugnad etter flyulykkene i Brønnøysund (1988) og Namsos (1993). Widerøe er det eneste flyselskapet med utstyr til å lande på disse flyplassene.

- Vi får utelukkende positive tilbakemeldinger fra Widerøe og Avinor, sier Guren.

GBAS-systemet, som er en videreutvikling av den tidlige norske løsningen, blir en internasjonal standard og vil gjøre at flere flyselskaper kan lande på kortbaneflyplassene. Konkurransen selskapene imellom vil tilta. Noe som mest sannsynlig bidrar til å presse billettprisene ned.  

- Høyere sikkerhet, regularitet og tilgjengelighet i norsk luftfart vil gi positive ringvirkninger for privatpersoner og virksomheter, både på Gardermoen og i distrikts-Norge, sier Guren.

GBAS-systemet vil ikke medføre store investeringer for flyselskapene.

- De fleste nye fly i dag blir produsert med utstyr som kan bruke GBAS, sier Guren. 

Norsk teknologieventyr

Det er ukjent for de fleste, men Norge har i dag en ledende posisjon i å utvikle og produsere landingssystemer for luftfart.

- Utfordringer knyttet til vår geografiske beliggenhet og unike typografi har gitt oss unik erfaring og kompetanse, sier Guren.

Det utvikles konkurrerende GBAS systemer. I motsetning til i Norge finansierer myndighetene i USA og EU mye av kostnadene knyttet til utvikling og godkjenning av landingssystemer.

- Vi jobber med å få til en ny nasjonal dugnad og satsning i Norge. Det er uaktuelt å outsource prosjektet. Vi ønsker å opprettholde og videreutvikle det norske miljøet. Vår historie er at dette trenger Norge. At vi har mulighet til å være først ute, er en fordel, sier Guren.

INSTRUMENTLANDINGSSYSTEM (ILS):

 

  • Navigasjonsinformasjon sendes som radiosignaler.
  • Internasjonal standard siden 1949.
  • Begrenset til innflyving langs en rett linje.
  • Følsomt for radioforstyrrelser.
  • SATELITTBASERT LANDINGSSYSTEM (SLS):
  • Flyet bruker satellittsignaler for å beregne nedstigningsvinkel.
  • SLS er avhengig av støttesystemer som korrigerer for unøyaktige satellittposisjoner.
  • SATELITE BASED AUGMENTATION SYSTEM (SBAS):
  • En metode for å formidle SLS-korreksjonssignal via en geostasjonær satellitt.
  • Dekker svært store geografiske områder uten mye annet utstyr, men er uegnet nord for 70 grader nordlig bredde, og har begrensninger i forhold til nøyaktighet.
  • Sårbar for topografiske variasjoner som kan blokkere signalet.
  • GROUND BASED AUGMENTATION SYSTEM (GBAS):
  • SLS-støttesystemer hvor korreksjonssignalet blir videresendt av en bakkeinnstallert sender på hver enkelt flyplass.
  • En enkel GBAS-installasjon håndterer landingsoperasjoner av flere fly på ulike rullebaner samtidig.
  • Fungerer uavhengig av flyplassens geografiske plassering og lokal topografi. Spesielt utviklet for dårlig værforhold og landinger med null sikt.
  • Utviklet av det norske teknologiselskapet Indra Navia.
  • Systemet har vært testet ut lenge i Frankfurt, og skal nå over i godkjennings- og implementeringsfase.