Trond Hammervold, professor ved Høgskolen i Harstad. Foto: Høgskolen i Harstad

Hammervoll er professor ved Høgskolen i Harstad og har skrevet boken «Beredskapslogistikk», en bok med ny tilnærming til emnet, og der han blant annet har studert evalueringene etter uønskede hendelser.

- Når man evaluerer etter de store katastrofene ender man gjerne opp med kanskje fire til fem punkter, og nesten alltid er ett av disse punktene at samvirket, eller hvordan man samarbeidet, var for dårlig, sier Hammervoll.

Han påpeker også at alle snakker om beredskapslogistikk, men at det ikke finnes noen omforent definisjon av begrepet. Imidlertid inneholder det minimum to ting:

- Det ene handler om å få de rette ressursene frem til riktig sted til riktig tid, men også å få dem tilbake derfra. Det andre aspektet har med samvirke å gjøre, og det er her jeg har sett på hvordan prinsippene fra moderne logistikkteori kan overføres til beredskapslogistikken, sier Hammervoll.

Ulike typer samvirke

Politiet har en militær tilnærming til samvirke og bruker ord som kommando, disiplin og ansvarslinjer når de snakker om samvirke. Men ulike typer nivåer for samvirke er nødvendig, og Hammervoll har delt dem inn i tre:

- Det laveste nivået er for eksempel ved en trafikkulykke der politi og ambulansepersonell kan gjøre hver sine oppgaver uten at den enes oppgaver påvirker de andre. Politiet dirigerer trafikken og ambulansepersonellet tar seg av de skadde.

Det neste trinnet er hendelser der samvirket må skje sekvensielt, det betyr at man må gjøre ting i en viss rekkefølge, for eksempel må brannvesenet kanskje skjære løs en person fra bilvraket før helsepersonellet kan komme til.

Men det er på det tredje nivået det virkelig blir interessant, det er i de tilfellene der situasjonen er så uoversiktlig at ingen egentlig vet helt hva som bør gjøres, noe som var tilfellet den 22. juli, sier han.

Et åpent samarbeidsklima

I de siste tilfellene er det ikke mulig å lage noen plan, man må begynne å samarbeide om å finne de beste løsningene:

- Da må man ha kunnskap om hverandre og man må evne å kommunisere godt for å se mulighetene og å løse problemene i fellesskap. Det betyr at de ulike organisasjonene må kjenne hverandres kompetanse og ha nødvendig tillit til hverandre.

- Løsningen er å tilpasse samvirket ut fra hvilken situasjon man er i. Er man i en uoversiktlig situasjon der man virkelig trenger å være lydhøre for gode ideer og hverandres kompetanse og erfaring for å finne de gode løsningene i fellesskap, så er det neppe kommando, disiplin og klare meldinger som trengs, men godt samarbeid, åpent samarbeidsklima og tillit, avslutter Hammervoll.