Det unike med tidenes største europeiske satsning på forskningsinfrastruktur, European Plate Observing System (EPOS), er at alle jordobservasjonssystemer kobles sammen og synliggjør nye sammenhenger. Det samles inn data om jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og andre deformasjoner i Jordens indre, som viser deres konsekvenser for Jordens overflate.

Tverrfaglig miljø

- I Norge har for eksempel flom og ras vært forvaltet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), mens jordskjelv har Institutt for geovitenskap i Bergen tatt et nasjonalt ansvar for. Ved å legge alle data inn i en forskningsinfrastruktur, vil vi få frem nye sammenhenger på tvers av etater og fagmiljøer, sier professor Dr. Scient. Kuvvet Atakan ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), som leder det norske EPOS-nettverket, EPOS Norway.

Kartverket bidrar i stor grad med GPS-data, NORSAR med seismologiske data, Christian Michelsens institutt med IT-kompetanse, Norges geologiske undersøkelse med geovitenskapelige data og kart og Universitetet i Oslo.

EPOS startet opp i 2009 og involverer 25 europeiske land, fire internasjonale organisasjoner og mer enn 250 forskningsinfrastrukturer med nær 5 000 seismiske målestasjoner og over 2 200 GPS-mottakere, over 100 laboratorier med over 800 instrumenter. EPOS starter driftsfasen i 2020.

Det juridiske samarbeidet over landegrensene ledes for tiden fra det Det nasjonale institutt for geofysikk og vulkanologi (INGV) i Roma i Italia, i det som kalles European Research Infrastructure Consortium (ERIC).

Konsekvenser for befolkningen

EPOS-prosjektet får stor konsekvens for geovitenskapelige forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, fordi alle som samler jordsobservasjoner, vil kunne dele disse og gjøre dataene og resultatene mer forståelige på tvers av fagmiljøene. Videre vil flere forvaltningsorganer og i forlengelsen av det politikere, få bedre forståelse av hvordan de skal håndtere spørsmål om naturkatastrofer.

- Ingen har for eksempel tidligere fokusert på sammenhengen mellom seismologiske og geomagnetiske målinger. Men i realiteten kan geomagnetiske stormer påvirke seismografene, og motsatt kan geomagnetiske målestasjoner i noen tilfeller registrere jordskjelv. I dag kan det være vanskelig å benytte seg av data utenfor eget fagfelt. For eksempel har jeg som forsker kompetanse innen seismologi, men jeg vet lite om GPS. Med EPOS vil jeg kunne benytte GPS-data som er bearbeidet og kvalitetssikret av forskere som kjenner GPS-faget, sier han.


EPOS skal også vise alle forskningsinfrastrukturer knyttet til tolkning og analyser, som for eksempel geologiske eller geofysiske kart og databaser, samt data fra eksperimentelle og analytiske laboratorier.

Naturkatastrofer i Norge

- De som har sett filmen «Bølgen» har sett et realistisk katastrofebilde. Dersom fjellmassene fra Åkerneset raser ut i fjorden, kan det skape om lag 40 meter høye bølger mellom fjellene og skylle inn mot Geiranger, sier han.

Et slikt scenario kan utløses av moderate jordskjelv i nærheten.

Etter siste istid har det vært et stort undersjøisk ras langs Møre-kysten, det såkalte Storeggaraset, som skapte store bølger. Vulkanen Beerenberg på Jan Mayen hadde siste utbrudd i 1985. I havområdet Storfjorden ved Svalbard var det jordskjelv på magnitude 6,1 i 2008, et skjelv på størrelse med det som skapte forferdelige materielle ødeleggelser og dødsfall i Italia tidligere i år. Kommer det et jordskjelv nærmere Longyearbyen, kan dette utløse jordras og snøras.

I "Nasjonalt risikobilde 2014", utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, ble det beregnet et jordskjelvscenario for Vestlandet, som viste at et kraftig jordskjelv i nærheten av tett bebyggelse sannsynligvis vil ha katastrofale følger. EPOS med sine tverrfaglige data vil hjelpe forskere å forstå naturkatastrofer bedre, og hjelpe myndighetsorganer til å etablere forebyggende tiltak.