NGU-forskeren John Dehls stirrer intenst på de fem dataskjermene som omkranser pulten på kontoret i Trondheim. Herfra henter han informasjon fra satellittene «Radarsat-2», «Sentinel-1A» og «Sentinel-1B» ute i verdensrommet.

Hver gang satellittene passerer over samme sted på jordkloden, tas det et nytt bilde av undergrunnen på stedet. Etter hvert utgjør dette et arkiv av satellittbilder, som kan gi geologene informasjon om hvor og hvor mye berggrunnen beveger seg.

Kan avverge katastrofer

Dersom bevegelsen er stor, eller har økt den siste tiden, kan det være grunn til varsko om økt skredfare. Satellittdata fra NGU har allerede ført til at farlige fjellområder har blitt oppdaget. Jo bredere overvåkningen blir, desto større sjanse er det for å avverge naturkatastrofer.

- Når vi sammenstiller satellittbildene med feltobservasjoner og andre geologiske data, gir det oss mulighet til å identifisere hittil ukjente ustabile områder. Vi kan også gjøre en grundigere undersøkelse av kjente sprekker og skredområder, sier John Dehls.

Selv om satellittbildene bare blir brukbare når terrenget ikke er snødekt – i aktuelle norske fjellområder vil det si ca. fem måneder i året – er dét tilstrekkelig til at geologene kan konkludere og kartlegge.

Først i verden

- I fremtiden vil satellittdataene gi oss mer og mer komplette fare- og risikokart over hele Norge. Vi er det første landet i verden som bygger opp en slik nasjonal database, og den kommer til å få stor betydning. I første omgang for offentlige etater som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen og Jernbaneverket, men etter hvert vil den være tilgjengelig for alle,  sier John Dehls.

Foreløpig er satellittovervåkningen ved NGU begrenset til områder man vet har et farepotensiale, først og fremst i skredfylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Det har allerede gitt konkrete resultater. Da NVE i høst bestemte seg for å sette i gang kontinuerlig overvåkning av fjellområdet Gammanjunni3 i Troms, var det blant annet på bakgrunn av NGUs satellittdata.

Styrker overvåkingen

Helt siden 2009 har John Dehls hentet og behandlet måledata fra verdensrommet. Nå blir arbeidet ytterligere systematisert og forsterket, gjennom et helt nytt senter for satellittovervåking. Senteret er finansiert av Norsk Romsenter, NGU og NVE – og driftes av NGU. Etter hvert skal to geologer være heltidsengasjert med å hente inn og tolke satellittdataene.

En ny datamaskin, med ekstra høy ytelse, er installert på Dora i Trondheim, ikke langt fra NGUs lokaler, for å behandle de store datamengdene. Norut i Tromsø har ansvar for utvikling av IT-systemer og programvare, og fortsetter å perfeksjonere dette sammen med nederlandske PPO.labs.

- Tidligere har vi vært nødt til å bruke GPS-målinger eller andre instrumenter på bakken for å registrere eventuelle bevegelser, det betinger at vi selv er ute i felten for å hente inn data. Nå får vi satellittdataene rett inn på vår kontor-pc, de kommer hyppig og gir oss en helt annen presisjon i kartlegging av farlige fjellområder. Vi kan spare masse penger og få mye bedre målinger, sier Dehls.