Skipsforlis. Oljeutslipp. Smugling. Tjuvfiske. Territoriale krenkelser. Sikkerhetsutfordringene langs kysten og i tilgrensende havområder er mange og varierte. Inntil ganske nylig har tilnærmingen til norske myndigheter vært fragmentert. Nå er samhandlingssystemet BarentsWatch i ferd med å revolusjonere beredskapen til havs. – Vi skal være et knutepunkt som gjør informasjon og tjenester lettere tilgjengelig for myndigheter og beslutningstakere i Norge. Mer kunnskap og koordinasjon gjør det mulig med bedre planlegging og utføring av aktiviteter til havs, forklarer Geir Schulstad, daglig leder i BarentsWatch.

Deling gir effektiv styring

BarentsWatch er en norsk storsatsing på å samle, utvikle og dele kunnskap om hav og kyst. Ti departementer og 25 statlige selskaper skal gjennom BarentsWatch samarbeide og dele informasjon. Konsulentselskapet Steria er hentet inn som strategisk partner for å videreutvikle samhandlingsløsningen. Schulstad understreker at BarentsWatch ikke skal styre eller påvirke hvordan etater og andre organer jobber med sine ansvarsområder. Målsetningen er at større kunnskap og økt deling av informasjon skal gjøre norske myndigheter bedre rustet til å reagere effektivt og samordnet ved hendelser i norske farvann. – Norske ressurser til havs er omfattende, men skal dekke over enorme områder og løse en lang rekke ulike oppgaver og utfordringer. Ved å dele data får alle aktørene en felles forståelse og et felles situasjonsbilde, forklarer Schulstad.

Enorme datamengder

Det ligger enorme mengder informasjon om hav og kyst i de forskjellige etatene, direktoratene og departementene, samt hos private organisasjoner og selskaper. Store deler av dette blir gjort tilgjengelig takket være den nye samhandlingsløsningen. – Vi går inn i databasene, lager koblinger og deler data. Når informasjon kobles sammen, skapes ofte en merverdi. Ved for eksempel et oljeutslipp vil Kystverket umiddelbart få en samlet oversikt over alle ressursene som NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) sitter på. Dette kan bidra til å redusere responstiden og øker sannsynligheten for at de rette tiltakene iverksettes, sier Schulstad. Særlig redningstjenesten begynner nå å merke effekten av BarentsWatch- satsingen. Mens kritisk informasjon tidligere lå lagret i flere systemer med passordbeskyttelse, spares nå verdifulle minutter ved at all data er blitt gjort enkelt tilgjengelig. – Erfaringen til Hovedredningssentralene er at de kan spare opp til 20 minutter nå som alle ressursene ligger samlet. Det kan utgjøre en helt avgjørende forskjell i livog- død-situasjoner til havs, sier Schulstad.

Et hav av muligheter

Sammen med ulike etater og faginstanser syr BarentsWatch sammen en rekke tjenester som skal tilgjengeliggjøre viktig informasjon. Tjenester som isvarsel og varsling av polare lavtrykk er allerede lansert – og kan brukes av både myndigheter og privatpersoner for sikrere ferdsel langs kysten og til havs. – Det ligger et hav av muligheter foran oss. Ved at data samles og gjøres tilgjengelig blir forvaltningen i stand til å gjøre en bedre jobb, og potensialet for effektivisering er stort. Offentlig samhandling til havs har kommet for å bli, fastslår Geir Schulstad. Steria leverer allerede løsninger og tjenester til flere av samarbeidspartnerne til Barentswatch, som Politiet, Kartverket, Fiskeridirektoratet, Forsvaret, Kystvakten, Kystovervåkningen, Kystverket, Politiet og DSB. Ragnhild Hauge, direktør for nasjonal sikkerhet i Steria, sier at BarentsWatch er av stor samfunnsmessig verdi. – BarentsWatch er under kontinuerlig utvikling, i takt med behovet for informasjon og tilhørende tjenester knyttet til beredskap og aktiviteter til havs. Dette er helt klart et av de mest samfunnsnyttige IT-prosjektene vi er involvert i, sier Hauge.