Under den kalde krigen var totalforsvaret et kjent begrep for nordmenn. Etter murens fall ble konseptet mindre kjent, og særlig sivil støtte til Forsvaret har fått lite oppmerksomhet. I nyere tid har forutsetningene endret seg, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, Forsvarets utvikling, nye rammefaktorer innen sivil beredskap og den generelle samfunnsutviklingen har igjen satt totalforsvarskonseptet på agendaen. Videreutvikling av totalforsvaret er prioritert i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015-2016)).

Den ble vedtatt av Stortinget 15. november.

Det opprinnelige totalforsvarskonseptet bygde på tanken om at forsvaret av Norge skulle baseres både på et militært forsvar og en bred sivil beredskap. Totalforsvaret blir videreutviklet for å møte flere utfordringer i vår tids trusselbilde. Det moderne totalforsvarskonseptet sier at det norske samfunnet skal utnytte sine samlede ressurser på best mulig måte med gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Dette ligger til grunn for å ivareta samfunnssikkerhet og statssikkerhet, i hele spekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt.

I prosjektserien Beskyttelse av samfunnet (BAS) har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobbet med samfunnssikkerhet i over 20 år. Totalforsvaret har vært en stor del av de siste prosjektene i serien, hovedsakelig i form av sivilt-militært samarbeid og sivil støtte til Forsvaret.

Samfunnssikkerhet og totalforsvar

De totale ressursene som er tilgjengelige i væpnet konflikt skal kunne brukes i hele krisespekteret. Det er derfor en av Forsvarets oppgaver å bidra til å ivareta samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Forsvaret har da behov for gjensidig støtte fra sivile. Flere områder innenfor samfunnssikkerhet vil kunne dra nytte av økt sivilt-militært samarbeid, deriblant håndtering av ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og sikkerhet i cyberdomenet.

Samtidig skal den sivile støtten til Forsvaret i utgangspunktet bygges på kommersielle ordninger og samarbeid med sivile aktører gjennom leveranse- og beredskapsavtaler. Dette kommer av økt avmonopolisering, konkurranseutsetting, globalisering, en endret offentlig forvaltning og teknologiutvikling. Disse nye, komplekse systemene og eierskapsforholdene fører med seg nye sårbarheter. Her har Forsvaret blitt mer avhengig av sivil side.  Både forsvarssektoren og sivile aktører arbeider for å legge til rette for optimal sivil støtte til Forsvaret.

Et totalforsvar i endring

I dag snakker vi om samfunnssikkerhet i tillegg til statssikkerhet, men disse konseptene kan ikke skilles helt fra hverandre. Trusselbildet har blitt mer sammensatt, og de nye truslene er dynamiske, kan inntreffe raskt og mangler grenser. I et slikt trusselbilde er samarbeidet i totalforsvaret nødvendig for å kunne beskytte samfunnet på best mulig måte. Beredskapsplaner og beredskapsorganer som involverer totalforsvarsaktørene vil være viktige verktøy for å møte nye trusler som kan være sammensatte og vanskelige å oppdage i tide.

«Den gjensidige avhengigheten mellom Forsvaret og det sivile samfunn øker. Med dette øker også behovet for samarbeid om samfunnssikkerhet i dagens totalforsvar.» Det skrev vi i den første utgaven av rapportserien VITEN i januar i år (http://www.ffi.no/no/Rapporter/15-02472.pdf), og det vil bli et stadig viktigere premiss for å sikre et godt sivilt-militært samarbeid – nasjonalt og internasjonalt – i hele krisespekteret. Totalforsvarets oppbygning vil ha stor betydning for samfunnssikkerheten. Fortsatt gjenstår mye arbeid før Norges moderne totalforsvar er tilpasset samfunnsutviklingen – og igjen vil være et kjent begrep for befolkningen.


Av: Kjersti Brattekås, fungerende forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)