- Fengselsbetjentyrket er fylt med utfordringer, sier Karianne Hammer. Hun er 36 år gammel og har vært fengselsbetjent i mer enn ti år. For tiden er hun stasjonert ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (Krus) der hun er veileder for aspiranter.

- Vi skal håndtere psykisk syke innsatte, rusmisbrukere, unge innsatte, innsatte tilknyttet kriminelle gjengmiljø og etniske grupperinger. Ofte er disse utfordringene også kombinert med hverandre. Samtidig skal vi plukke opp hvorvidt det foregår radikalisering, press eller trakassering mellom de innsatte.

En slik arbeidsbeskrivelse fordrer engasjerte fengselsbetjenter som involverer seg med de innsatte, sier hun.

- Jeg husker jeg fikk ansvar for en førstegangssoner. Gradvis begynte han å trekke seg mer og mer tilbake; ville ikke snakke med noen. Etter hvert begynte han også å snakke usammenhengende, glemte ord og fikk store stressutslett. Han fikk hjelp av et psykologisk fagteam, men i tillegg tok jeg meg litt ekstra av ham.

- Gjøre en forskjell

De to snakket om alt annet enn livet i fengselet. Om kafeer, hytteturer og skiturer. Slik fikk den innsatte noe annet å tenke på.

- Rett før han skulle løslates, sa han at det var disse samtalene som gjorde at han klarte seg. Det var en vekker for meg.

For det første handlet det om hvor nedbrytende det kan være å sitte innelåst på en celle. For det andre handlet det om fengselsbetjentene, at de kan utgjøre en stor forskjell, som en signifikant annen

- Det var en påminnelse om hvor viktig denne jobben er. En kollega av meg hadde ansvar for en innsatt som forsøkte å ta livet sitt. Han hadde tent på senga, og bundet seg fast til den. Heldigvis gikk det bra. Men først hadde han skrevet ett – ett! – avskjedsbrev. Til den eneste personen han hadde lyst til å takke her i livet. Det var til fengselsbetjenten. Det sier noe om tilliten som kan oppstå mellom en innsatt og den som tar seg av ham.

- Alle kan endre seg

Hammers vei inn i yrket begynner med et ganske tilfeldig møte på en utdanningsmesse i 2001. Der kom hun i snakk med noen fengselsbetjenter, og dermed var løpet lagt. Siden gikk veien om Ullersmo og Oslo fengsel.

- Jeg ønsket å hjelpe mennesker som hadde kommet skjevt ut. Så kom jeg inn i yrket og fant ut at dette med rehabilitering er mer komplisert enn som så. Ikke alle kan slutte å leve et kriminelt liv, men alle kan endre seg til det bedre.

Endring kan nemlig være så mangt. Det kan være at man er ute i halvannet år og ikke bare tre måneder.

- Å definere mulige og realistiske mål er en vesentlig del av yrket, forklarer Hammer.

Sikkerhet først

Samtidig skal sikkerhetshensynet stå i høysetet. Denne balansegangen fordrer at de ansatte har et sett holdninger og verdier som gjør at de forvalter makten på en god måte.

- Vi skal ivareta de innsattes rettigheter og forhindre at den nødvendige tillitten mellom innsatte og ansatte blir brutt. Å skape troverdige relasjoner gir grobunn for gode endringsprosesser.