Det største marerittet for de fleste av oss er at det begynner å brenne om natten. Nettopp det skjedde hos Tommy Andre Ottesen og samboeren i leiligheten deres utenfor Drammen i 2012.

– Vi hadde kjent en slags brent lukt i leiligheten tidligere på dagen, og nevnte det for svigerforeldrene våre da de kom til oss på middag om kvelden. Da de gikk sa svigerfaren min, litt humoristisk at: "Får håpe det ikke begynner å brenne her i natt, da!", forteller Tommy Andre Ottesen.

– Klokka to våknet samboeren min av en slags freselyd, hun sto opp og fant kjøkkenet fullt av hvit røyk og fikk vekket meg, fortsetter han.

Det viste seg at det hadde tatt fyr i en koblingsboks til varmtvannsberederen og at varmen hadde blitt så høy at det både hadde begynt å brenne, men også at det hadde brent hull på et kobberrør, noe som også medførte vannlekkasje.

Til alt hell våknet paret og kom seg ut i tide. Skadene på deres leilighet og leiligheten under begrenset seg til røyk- og vannskader, ingen liv gikk tapt denne gangen, men det kunne gått veldig mye verre.

I følge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er den aller vanligste årsaken til boligbrann enten feil på det elektriske anlegget eller feil bruk.

Lysbue en vanlig brannårsak

– I moderne sikringsskap er det installert jordfeilautomater, men noe av utfordringen er at en stor del av brannene i norske bygg starter med lysbuer som oppstår et eller annet sted ute i installasjonen. En lysbue er en type gnist. Faren er når denne lysbuen, eller gnisten, blir stående på grunn av feil. Den genererer store mengder varme og kan derfor forårsake brann. Lysbuer kan oppstå på grunn av løse ledninger, ledninger som blir klemt, ledninger som er dårlig festet og i apparater som har dårlig kvalitet eller er feil montert, sier Geir Roald Bråthen som er produktsjef i Siemens.

– Lysbuer kan oppstå nærmest over alt i det elektriske anlegget og tradisjonelle sikringer og jordfeilautomater klarer hverken å oppdage eller beskytte mot de skadene som lysbuene kan medføre, forklarer Øystein Svendsen som er salgssjef i Bravida.

– Nå finnes det imidlertid andre tekniske løsninger som virker forebyggende mot lysbuer og bidrar til en langt bedre brannbeskyttelse, skyter Bråthen inn.

Lysbuevakt som bryter strømmen

På fagspråket heter løsningen «Ark Fault Detection Unit», på norsk kalles den en lysbuevakt. 

Lysbuevaktene monteres enkelt som en tilleggsmodul på hver enkelt kurs i sikringsskapet. Den fungerer slik at den overvåker hele installasjonen på den aktuelle sikringskursen og detekterer de unormale og uønskede lysbuene.

– For lysbuer har vi egentlig i de elektriske anleggene våre hele tiden. Når du trekker ut støplet til støvsugeren fra stikkontakten kan du ofte se en lysbue. Det er normalt, ikke farlig, og er en naturlig gnist. Lysbuevakten forstår forskjellen mellom farlige og de normale lysbuene. Ved hjelp av fem måleparametre avgjør den om strømmen skal kuttes hvis den oppdager en potensielt skadelig tilstand, eller om den skal la strømmen stå på hvis det bare dreier seg om en enkel og ufarlig gnist fra et elektrisk apparat, forklarer Bråthen.

Første patent for lysbuedeteksjon kom i USA i 1983. Det er en velprøvd teknologi som Siemens videreutviklet og lanserte for det europeiske markedet i 2012, som nå er tilgjengelig i sin andre generasjon. Dette er det første produktet i det europeiske markedet til å gi beskyttelse mot serielle lysbuer. Tilsvarende produkter har blitt brukt på det amerikanske markedet i flere år og i Tyskland har lysbuevakt blitt obligatorisk i visse typer installasjoner.

Tetter sikkerhetsgapet

– Lysbuevaktene fjerner et av de tre elementene som må være tilstede for at det kan begynne å brenne, nemlig varmen. Mange branntilløp som potensielt kan oppstå fra dårlige kabler og koblinger, kan forebygges siden lysbuer blir detektert på et tidlig stadium ved hjelp av lysbuevakter. Denne teknologien lukker et sikkerhetsgap og avverger brann. Den beskytter med andre ord menneskeliv, bygninger og uerstattelige verdier. En installasjon med lysbuevakt er langt tryggere enn en installasjon som ikke har det, forklarer Svendsen.

– Det aller viktigste er å redde liv, og da er dette en rimelig investering, tilføyer Bråthen.

Liten investering, enkel montasje 

Sett i forhold til hva tap av menneskeliv og fysiske verdier i branner koster er en investering i denne typen sikkerhetsutstyr liten. Lysbuevaktene er også enkle å montere:

– For oss foregår installasjonen på samme måte som når vi installerer sikringsskap. I et vanlig sikringsskap i boliger er det vanligvis plass nok til å installere dette. Det egner seg veldig godt å installere lysbuevakter samtidig med at man rehabiliterer sikringsskapet, og i nye bygg bør egentlig alle investere i dette med tanke på å øke sikkerheten og verne om liv og verdier, avslutter Svendsen.