Å bekjempe terror er en av de viktige oppgavene som Politiets etterretningstjeneste (PST) har. Et annet viktig område, som vi kanskje hører mindre om, er innsatsen de gjør for å etterforske og forebygge andre lands etterretning rettet mot Norge:

- Etterretningsaktiviteten mot Norge er høy, og det er ingenting som tilsier at denne aktiviteten vil avta. Snarere tvert imot. Vi vet blant annet at land som Kina og Russland har vært aktive i sin etterretningsaktivitet her til lands. De typiske etterretningsmålene for fremmede stater er å tilegne seg kunnskap om vårt forsvar og den kritiske infrastrukturen vår, sier Martin Bernsen som er seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Siden Norge er et høyteknologisk samfunn hvor mye av teknologien er egenutviklet og unik, er det også mange andre land som kan ha interesse av å tilegne seg denne teknologien.

- Derfor er det ikke bare forsvaret som bør være bevisst på etterretningstrusselen, det samme gjelder for en rekke andre aktører i samfunnet også, fortsetter han.

Knytter kontakter

En velkjent metode som utenlandske etterretningstjenester har brukt for å skaffe informasjon er å knytte kontakter:

- Ved å skape personlig kontakt kan fremmede lands etterretningstjenester forsøke å innhente informasjon som de kan bruke for å påvirke sentrale beslutningsprosesser. Her er det mange etater og organisasjoner som kan være utsatt, og den utenlandske etterretningsvirksomheten kan potensielt ha et stort skadeomfang for Norge, sier Bernsen.

- Ulovlig etterretningsvirksomhet er som regel usynlig, mens en vellykket terroraksjon er noe som alle får høre om.

De ekstreme islamske miljøene

Ekstreme islamske miljøer er hovedbekymringen til PST når det kommer til terror. De siste årene har nærmere 100 personer reist fra Norge for å tilslutte seg IS.

- Vi vet at rundt 20 av disse er drept, litt over 30 har returnert til Norge, mens det fortsatt er flere enn 40 personer som oppholder seg i Irak og Syria. Det er først og fremst den siste gruppen, som har overlevd der nede lenge og som trolig har opparbeidet seg en voldelig kapasitet, som vi er redde for at skal komme tilbake og muligens utføre terror i Norge, forklarer Bernsen.

I PST mener de at det er mange andre land som sannsynligvis er mye mer utsatt for terrorangrep enn vi er i Norge.

- Men vi må allikevel tenke over at vi er en del av Europa og at det også finnes ekstreme miljøer i Norge, sier han.

Høyreekstreme miljøer

I løpet av de siste ti årene har det vært en forholdsvis lav aktivitet i de høyreekstreme miljøene i Norge. PST mener at det først og fremst skyldes at disse gruppene har manglet tydelige lederskikkelser. Det siste året har det imidlertid begynt å ulme i disse miljøene i Sverige, noe som også har ført til at nordmenn har reist over grensen for å delta i aksjoner.

- I disse miljøene har vi også personer som vi følger med på og har oppfølging av.

- Siden 2010 har PST’s virksomhet vokst, blant annet har vi fått mer personell. Det er nødvendig siden trusselbildet stadig blir mer komplisert og mer sammensatt enn det var før, sier Martin Bernsen til slutt.