Av Kjell Werner Johansen, assisterende direktør ved Transportøkonomisk Institutt

Økonomisk vekst, befolkningsvekst og teknologisk utvikling har bidratt til at trafikken på vegene i Norge har blitt tredoblet de siste førti årene - til drøyt 45 milliarder kjørte kilometer i 2017.

Vi vet ingenting om fremtiden, men hvis vi fortsetter å bli rikere, flere og eldre innbyggere som får mer fritid og i større grad bor i de største byene, viser framskrivninger vi har gjort på TØI at persontrafikken på veiene kan øke med cirka 15 prosent til 2030, og 35 prosent til år 2050. Godstransporten på veien kan øke med henholdsvis 30 og 95 prosent.

Klimagassutslipp fra transportsektoren

Tempoet i utbygging av bedre veier mellom byene har økt de siste årene og forventes å fortsette. Samtidig setter de største byene i gang tiltak for å oppnå nullvekst eller reduksjon i personbiltrafikken. Stortinget har vedtatt svært ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren, og det er innfasing av teknologiske løsninger vi i hovedsak må stole på for å oppnå dette.

Verdensrekord i antall el-biler

Norge har allerede en soleklar verdensrekord i andel elektriske personbiler, og veksten ser for tiden ut til å være begrenset av fabrikkenes evne til å levere nok biler. Elektriske biler er langt mer energieffektive enn bensin- og dieselbiler, slik at bare produksjonskostnadene går ned, blir eie og bruk av bil også billigere. De 2,7 millioner personbilene vi har i Norge, brukes i gjennomsnitt cirka én time per dag. Mange ser derfor et potensiale for sparte ressurser i å ta i bruk bildelingsordninger. Dette kan også gjøre bilbruk billigere og mer tilgjengelig for folk.

Fra introduksjon av ABS-bremser på 1980-tallet bistår nye biler i stadig større grad sjåføren for å få sikker og effektiv trafikkavvikling. Det foregår nå omfattende tester der 100 prosent selvkjørende biler og busser kjører i ordinær trafikk. Biler som er elektriske, digitale og deles kan hver for seg gi langt mer effektiv utnyttelse av veikapasiteten, parkeringsarealer og energi. Det er dermed et potensiale for at vi kan klare oss godt med mindre veikapasitet.

Nye teknologier for tungtransport

For tungtrafikk over lange avstander er veien til elektrifisering mer kronglete. Batterielektrifisering vil ta for mye av lastekapasiteten til store lastebiler som skal kjøre langt med tunge lass. Derfor eksperimenteres det nå med «elektriske veier» med kjøreledning som lastebilen henter strøm fra og kan lade et mindre batteri fra, i trafikk. Hydrogenelektriske lastebiler er også utviklet og noen er i drift. Ingen av disse teknologiene produseres i stor skala.

3D-printing og droner er også teknologier som kan konkurrere med veitransport. I en framtid der mange varer kan 3D-printes der de skal brukes, kan langtransportene reduseres til kompakte bulktransporter av materialer istedenfor mer volumiøse embalerte ferdigvarer. Dronetransporter kan ta markedsandeler fra veitransport for varer med høy verdi og lav vekt som har det travelt.

Mer effektive veier i fremtiden

Kolonner med delvis selvkjørende vogntog er under utprøving med såkalt «platooning», der første bil har fører og en rekke vogntog følger på automatisk. Dette har potensiale for å redusere transportkostnadene vesentlig, men vil og kreve høy kvalitet på veinettet.

Teknologisk utvikling har potensiale for å gjøre den enkelte transport mer effektiv og bidra til at vegkapasiteten utnyttes bedre og behov for for eksempe fire-feltsveier vil bli mindre. På den andre siden kan dette redusere kostnader og ulemper ved veitransport av personer og gods vesentlig, sånn at vi fort kan få langt mer trafikk enn vi ellers ville hatt.

Elektriske og autonome ferjer utvikles. Slike kan bli et attraktivt og miljøvennlig alternativ til svært kostbare fjordkrysninger.

Det er et åpent spørsmål hva nye teknologier krever av kvaliteten på veiinfrastruktur. De fleste av de 100 000 kilometer vi har med offentlig vei er gamle, og vil nok være gamle også i 2050.