Vi kan sutre mye over dårlige veier i Norge, men som bilister tåler vi ofte dårlig at vi må senke hastigheten for at vedlikeholdet skal kunne gjennomføres. For at veiene skal bli måkt, feid og vedlikeholdt kreves det tid og mannkraft. For fagarbeider Atle Gjerdevik hos Mesta er sikkerheten, både for trafikantene og veiarbeiderne, det aller viktigste.

Farlig arbeidsplass

- Før jeg starter en jobb på veien har jeg alltid en godkjent skiltplan. Det er jeg nødt til å ha før jeg får lov til å starte opp. Vi gjør en risikovurdering, og setter så ut skiltene i riktig rekkefølge. Først står det alltid et såkalt arbeidsmannsskilt, og så følger gjerne et skilt med en fartsreduksjon hvis det er behov for det. Det er det gjerne i en 60- eller 70-sone. Skiltingen varierer avhengig av om arbeidet gjøres i et bysentrum, eller ute på en fylkesvei. På motorvei er det stort sett nattarbeid fordi det er altfor farlig å jobbe der på dagtid.

Det kan lett oppstå farlige situasjoner når bilister har dårlig tid.

- Det som er viktig når jeg er ute og jobber på veien er å sørge for trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Vi vil gjøre det sikrest mulig, både for trafikantene og for oss selv. Vi har jo en farlig arbeidsplass der ute på veien. Utfordringen vår er at bilister er travle, hele samfunnet er travelt, og det er ikke alle som klarer å slippe opp på gassen.

Ser mange nestenulykker

Bjørn Bakke er HMS- sjef i Mesta, og han støtter sin kollega.

- Det er stadig vekk at vi registrerer uønskede hendelser. Den farligste jobben vi gjør er å sette ut skiltene, for da er det jo ingenting som varsler om at vi er der. Vegvesenet stiller en del sikkerhetskrav. Når vi skal sette opp skilt kan de stille krav om at vi skal ha en bufferbil med energiabsorberende materiale bak, sånn at vi har en beskyttelse for arbeiderne også.

- Men det er alltid noen som har dårlig tid; det er alltid noen som vil forbi. Noe av det verste så jeg med egne øyne da jeg kom kjørende selv, nede i Vestfold. Da kjørte det to brøytebiler i tandem, og da begynte bilistene å kjøre mellom plogene. Der oppsto det en virkelig farlig situasjon.

En risikovurdering består i å se på trafikkmengde og fartsnivå, og se på hvilke trafikantgrupper som må ivaretas; om det er gående og syklende, og om det er store eller små biler som bruker veien. Det er avgjørende at alle som ferdes i området forstår merkingen riktig, fortsetter Bakke.

- Vi er livredde for å skade folk, og vi gjør det vi kan for å merke på en sånn måte at folk forstår varslingen vår. Vi må vurdere hva slags type arbeid som skal utføres, og varigheten på arbeidet. Vi ser også på om det er muligheter for at trafikantene kan komme seg inn i arbeidsområdet vårt – det vil vi jo ikke –,  eller om trafikantene kan komme til å kjøre utfor noe sted. Vi må skilte sørge for at merkingen både passer på trafikantene, og våre egne arbeidere.

Vis hensyn

Nå står vårrengjøringen for døra, også for Mesta, og Bakke oppfordrer bilister til å vise hensyn.

- På denne tiden av året så begynner vi å feie veier og fortau. I tillegg plukker vi søppel, og snart begynner vi med kantklipp langs veiene. Det er viktig at trafikantene setter ned hastigheten, det er sikrere for dem og det er sikrere for oss. De må huske at vi er på veiene for å få folk trygt frem, avslutter Bakke.