UP-sjef Runar Karlsen forteller at nå i påsketiden er det mange som blir overivrige i møtet med tørr asfalt og skinnende vårsol.

Runar Karlsen, UP-sjef. Foto: Karl Filip Kronstad

– I alle fall her på sørlandet ser vi overgangen fra sludd og snø til tørre veier og fine kjøreforhold, sier Karlsen. - Allerede ser vi eksempler på fartsbøter, og vi vet at farten øker betydelig i sommerhalvåret. Vi ser på kontrollstatistikken at andelen personer som mister førerkortet i forbindelse med fart stiger i sommermånedene. Det vil vi selvsagt ha et fokus på, sier Karlsen.

– Vi har imidlertid fokus på dette hele tiden. Vi overvåker trafikken, setter opp stasjonære kontroller med laser, og vi har synlige politibiler. I tillegg har vi en god del innsats fra sivile biler som er ute og ser etter høy fart, måler snitthastighet, og ser etter risikokjøring, for eksempel farlige forbikjøringer.

– Over tid ser man at alvorligheten øker når vinteren slipper taket og det blir vår. De alvorlige ulykkene øker fordi farten øker på tørr, fin asfalt. Samtidig skal man jo på fjellet og hytta i påska, også kan det hende man møter vinterveier igjen. Det er også ganske krevende, denne vekslingen.

Kjøring i rus forebygges og avdekkes

Karlsen forteller at rus også er et fokusområde for Utrykningspolitiet.

– Rus er en av de store oppmerksomhetene våre. Vi må forebygge at folk kjører i rus, og vi må klare å ta de som gjør det. Forebyggingen er det viktigste. Vår innsats må fremstå på en slik måte at folk ikke kjører i rus, da har vi virkelig oppnådd noe, forteller Karlsen.

– Man skal ha en opplevelse at man tar en høy risiko og kan bli tatt av politiet når man kjører i rus. Likevel finnes det folk som ikke bryr seg om det, og disse er svært farlige sjåfører. Når vi stopper bilister er det to ting vi alltid gjør. Vi sjekker førerkort, og vi foretar en alkotest. Uansett om det ikke er noen mistanke, så ber vi om en alkotest. Når vi gjør dette på mange hundre tusen førere i året, så vil vi dessverre avdekke at det er en del som kjører i rus.

Risikokjøring

Runar Karlsen forteller at UPs innsats også dreier seg om såkalt risikokjøring.

– Risikokjøring vil si aggressiv køkjøring, forbikjøringer i svinger der det er dårlig plass for møtende, eller generelt lite fornuftig kjøring. For å hindre dette må vi kontrollere at det ikke skjer. I kombinasjon med disse kontrollene, sjekker vi også telefonbruk og beltebruk, forteller Karlsen.

– Det er gjerne sånn at vi har en observasjonspost der vi bruker et måleinstrument på fart, og så observerer vi i tillegg om man kjører uten sikkerhetsbelte eller bruker mobiltelefon. Da vil det være en post noen hundre meter etterpå der man tar sjåfører som gjør dette, forklarer Karlsen.

Varsling kan skade arbeidet

Karlsen forstår at bilister er fristet til å varsle hverandre dersom de oppdager en UP-kontroll, men syns ikke noe om dette.

– Det er ikke ulovlig, men vi syns ikke noe om varsling. Man tenker kanskje at det ikke er så farlig, men vi er ute etter å ta farlige sjåfører, og de benytter seg av denne muligheten. Det bør ikke vanlige folk hindre. Det er bedre at politiet får stoppet en rusfører, enn at noen slipper unna et forelegg på 1300 kroner for fart. Vi jobber med å få ned dødstallene på norske veier, og dersom du ved et uhell varsler en rusfører om at en kontroll er i gjære, hindrer du at politiet får stoppet ham.

– En bilist som varsler, må ta ansvar for at en fører som kan forårsake ulykker ikke blir stanset i en kontroll lenger nede i veien. Vi har eksempler der belastede ruspersoner har kjørt i mange år, og aldri blitt tatt av politiet fordi vedkommende har visst hvor kontrollene har funnet sted. Derfor benytter politiet muligheten til å flytte på kontrollene relativt ofte. Varsler man om en kontroll på sted A, så kan vi allerede ha flyttet oss til sted B, og da har vi oppnådd hensikten vår, sier UP-sjefen.

80.000 førere stoppet

Runar Karlsen forteller at tallene rundt UPs kontroller er noenlunde stabile.

– I fjor stoppet vi 80.000 førere på fart, og 5000 mistet førerkortet forbundet med fart. Det er omtrent som de siste fem år.

– Generelt er det noe færre på fart, men det er cirka det samme på den grove farten, altså den som gjør at man mister førerkortet.

– Vi tok også over 1000 på rus i fjor, og de fleste som blir tatt av politiet i forbindelse med rus, har et rusproblem til daglig, avslutter Karlsen. 

FAKTA:

  • 80.000 førere ble stoppet for å kjøre for fort i 2014.
  • Av de mistet 5000 førerkortet.
  • Cirka 1000 personer ble tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand.