Av: Bård Morten Johansen, seniorrådgiver, Trygg Trafikk

Statsbudsjettet for 2016 åpner for fortsatt satsing på veiene, men gir mindre rom for det øvrige trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal Transportplan 2014-2023 har et mål om maksimalt 500 drepte og hardt skadde innen 2024. Til grunn for målet ligger beregninger om at 70 prosent skal reddes gjennom trafikant- og kjøretøytiltak, mens bare 30 prosent skal reddes gjennom fysiske tiltak på veiene. Denne fordelingen ser ut til å ha gått hus forbi hos bevilgende myndigheter.

Kjøretøyene blir stadig sikrere, men menneskekroppen tåler fortsatt ikke bråstopp i hastigheter over 70 kilometer i timen. Nye biler hjelper oss når vi ikke er oppmerksomme på fotgjengere, syklister og andre biler, men det vil fortsatt ta mange år før alle har en bil som overtar når føreren svikter. I mellomtiden må vi fortsatt arbeide for å påvirke trafikantene. 

Menneskelig svikt og feilhandlinger er nesten alltid medvirkende årsak i trafikkulykker. En visjon om 0 drepte og hardt skadde i trafikken tar utgangspunkt i at det er menneskelig å feile. Det skal ikke være dødsstraff for å gjøre feil, derfor bygges det midtdelere og «tilgivende» sideterreng. På denne måten tar eieren av veien sin del av ansvaret for 0-visjonen. Der dette ikke finnes må vi bruke mentale rekkverk. Trafikanten er derfor ikke fritatt for ansvar.

Et sikkert veisystem krever at de som bruker systemet følger trafikkreglene. Visjonen erkjenner menneskets manglende evne i trafikken, men den aksepterer ikke manglende vilje. Denne viljen må påvirkes gjennom trafikantrettet arbeid. Dette er tiltak som skal motivere oss til å velge de smarte løsningene og den smarte oppførselen slik at vi kommer uskadde hjem enten vi går, sykler, kjører bil, motorsykkel, moped eller tar bussen.

Å påvirke trafikantenes atferd krever ressurser. Dette er ikke et arbeid som bare kan løses av lokale ildsjeler og frivillige. Tiltakene må bygge på faglig kunnskap om hvordan vi endrer vaner gjennom systematisk påvirkningsarbeid. Dette arbeidet er så viktig at vi som nasjon må finne oss i å bruke penger på det. Det er store oppgaver som venter; bare en tredjedel av fotgjengerne bruker refleks i mørke, bare halvparten av syklistene bruker sykkelhjelm, 41 prosent av de omkomne i bil bruker ikke bilbelte og 45 prosent av alle kjøreturer foregår over lovlig fartsgrense.

Vi forventer at den varslede stortingsmeldingen om trafikksikkerhet løfter frem det trafikantrettede arbeidet og retter fokus mot trafikkopplæring og påvirkning i alle aldersgrupper.