I 1970 mistet 560 mennesker livet i trafikken på norske veier, med langt færre biler på veiene. Siden har utviklingen gått i riktig retning. Men tiårene og årene siden har krevd altfor mange mange menneskeliv. Foreløpige tall for perioden januar-oktober viser at 82 personer har mistet livet i veitrafikken.

82 drepte mennesker i veitrafikken, er 82 mennesker for mange. Derfor er statistikken dyster lesning. Målet for trafikken på norske veier må være at ingen pårørende mottar et tragisk budskap om at deres kjære har mistet livet, og at ingen blir lemlestet for resten av sine liv etter en kollisjon eller utforkjøring.

Historiskt lavt

Like fullt inneholder statistikken positive elementer. Antall trafikkdrepte på norske veier er de laveste i historien. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan vi her til lands for første gang på mange tiår gå gjennom et år med færre enn hundre trafikkdrepte. Det vil i så fall være en milepæl, og en spore til enda sterkere innsats i årene fremover .

Vi er ikke i mål. Det er fortsatt store uløste oppgaver.

Møtefrie veier

Møteulykker er den største utfordringen på riksveinettet, og bygging av møtefrie veier er det sikreste tiltaket for å forhindre møteulykker. I tillegg forhindres 50 prosent av utforkjøringene som skjer mot venstre.

Dersom veinormalens kriterier skal være tilfredstillende innen 1/1-2030 må det bygges om lag 1 800 kilometer ny møtefri riksvei. Dette vil i så fall kreve en svært kraftig opptrapping av innsatsen, til 150 kilometer ny møtefri vei per år.

Det viktiget vedlikeholdet

Behovet for vedlikehold av fylkesveier er stort. I dag er det flere som blir drept og hardt skadd på fylkesveiene enn riksveiene, derfor må innsatsen for å sikre våre fylkesveier styrkes i årene fremover. Kvaliteten til sikkerheten på fylkesveiene må være den samme som på våre riksveier. I dag preges for mye arbeid på fylkesveiene av «unntak» fra dagens veinormal, og et begrep «god nok vei» går ofte igjen i fylkes-debattene, og får lov til å sette preg på standarden på fylkesveiene.

Vegvesenet har anslått at det samlede behovet til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er 10,8 milliarder kroner årlig. Tall fra SSB viser at fylkeskommunene brukte om lag 8,4 milliarder kroner (2016-kr) på drift og vedlikehold i 2015.

Sporet til en sterkere innsats

Nedgangen i antall drepte og hardt skadde kommer ikke av seg selv. Tryggere veier, trafikksikre kjøretøy, resultater av holdningsskapende arbeid og politiets og veivesenets kontrollvirksomhet er viktige årsaker til nedgangen.

Derfor må ikke den nedgangen vi også i år ser konturene av, bli en sovepute, men snarere sporet til enda sterkere innsats. Arbeidet nytter fordi det fører til at færre mennesker mister livet og blir hardt skadde.