Av Bård Morten Johansen, Seniorrådgiver, Fag- og kommunikasjonsavdelingen, Trygg Trafikk

Sikrere kjøretøyer og trafikantatferd skal bidra sterkt, men veginfrastrukturen har også stor betydning. Statens vegvesens ulykkesanalyser har avdekket at forhold knyttet til veg- og vegmiljø kan ha hatt avgjørende betydning i 32 prosent av dødsulykkene i 2017. Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer fortsatt, men samme år omkom også ti syklister og tolv fotgjengere. I tillegg blir mange hardt skadd og får kjenne på det resten av livet.

Todelt problem

Forenklet sett er problemet todelt; i byer og tettsteder går det verst ut over de som går eller sykler. Utenfor tettbygd strøk dominerer bilulykkene. Trafikkveksten i de store byene skal tas av gange, sykling og kollektivtrafikk. Dette er ikke byene alltid egnet til, i hvert fall hvis de samtidig skal ta unna biltrafikken. Å designe bymiljøet slik at det blir trygt og hensiktsmessig for gående og syklende er krevende. Vi når sannsynligvis snart et punkt hvor vi ikke får plass til flere sikre løsninger for de sårbare trafikantene uten at det går på bekostning av biltrafikken. Når flere trafikantgrupper skal dele på samme bygate blir løsningene dårligere for alle. Sammenhengende transporttjenester som bruker moderne teknologi, eller «mobility as a service» (MaaS), vil gi sikre, «sømløse» reiser og betalingsordninger. De fjerner likevel ikke behovet for å gå eller sykle på deler av strekningen.

Vegen skal bidra til at det skjer færre ulykker, samtidig skal den redusere konsekvensene når ulykker skjer. På hovedvegnettet ser vi at nye firefelts motorveger nærmest fjerner de alvorligste møte- og utforkjøringsulykkene. Det gjør også 2+1-vegene, riktignok med en litt høyere tidskostnad, men til en lavere pris per meter. Fylkesvegnettet forfaller og vedlikeholdsbehovet er kjempestort på et vegnett som allerede har et lavt sikkerhetsnivå. Når fylkesvegene etter hvert overtas av de nye regionene er det svært viktig at arbeidet med å stoppe forfallet fortsetter med uforminsket styrke.

Må følge teknologien

Etter hvert som ny teknologi blir tilgjengelig i kjøretøyene, må vegnettet forberedes på dette. For autonome eller selvkjørende biler utvikles systemer for kommunikasjon mellom bilene. Dette skal brukes både til sanntidsinformasjon om spesielle forhold lenger fremme, og til maskinlæring. Når kjøretøyene skal lære av hverandre må de koples opp i nettverk som krever installasjoner i veginfrastrukturen. Det kreves også nye «vegtrafikksentraler» som samordner og videreformidler informasjonen. Utviklingen av ny teknologi skjer stadig raskere. Vegutbygging går selvfølgelig ikke i samme tempo.

Vi blir stadig flere og flere som vil bo i byene. Fremtidens vegnett må kunne bidra til et trygt og godt byliv basert på hvordan innbyggerne ønsker å leve sine liv.

Mellom byene og regionene må vegene fortsatt stå som et godt alternativ for de som av ulike grunner ikke kan velge fly, tog, eller buss. De som har veien som arbeidsplass trenger større sikkerhetsmarginer og bedre forutsigbarhet enn de har i dag.