For Statens vegvesen er det viktig at norsk transportnæring kan komme tidlig i gang med å bruke ny teknologi. I tillegg til å legge til rette for næringsinteresser, vil Vegvesenet selv teste ut ny teknologi innen transport. I to og et halvt år har Vegvesenet hatt en teststrekning for ny teknologi på E8 i Troms. Den «intelligente teknologien for transportsystemet» (ITS) må håndtere store vær- og klimautfordringer, og i så måte har Skibotn mot grensen til Finland det meste av det norske vintre kan by på. Vegvesenet vil også teste ut ny transportteknologi på flere andre vegstrekninger.

- Hvor ser du gevinstene av arbeidet med ITS?

– Når vi satser 450 millioner på ITS de neste fem årene, så er det fordi vi tror vi kan hente gevinster i form av bedre framkommelighet og trafikksikkerhet, samt reduserte klimautslipp. Det overordnede målet må være at teknologien hjelper oss enda nærmere nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, understreker vegdirektøren.

- Hva legger du i digitalt navigerbart vegnett?

– Et digitalt navigerbart vegnett «leses» av sensorer i kjøretøyet. Mange av valgene som sjåføren i dag gjør basert på skilt, veimerking og annen informasjon langs veien, blir da en sak mellom kjøretøyet og informasjon den henter fra kamera, radar eller annen posisjoneringsteknologi. Kjøretøyene kan også ha sensorer som gjør at de kan ta i mot beskjeder fra for eksempel Vegvesenets vegtrafikksentraler, forklarer Gustavsen.  

Ulike meninger om teknologi

Vegdirektør Gustavsen vet selvsagt at det er ulike meninger om hva teknologi kan få til og når den er moden for bruk. Det er i dag ingen bred enighet om tidsperspektivet.

– Trolig vil vi se førerløse taxier før førerløse privatbiler. Behovet for å tilpasse infrastruktur og interaksjon til andre kjøretøy tilsier at buss eller taxi i faste ruter blir de første selvkjørende kjøretøy, mener han. 

På samme måte er det ulike meninger om den framtidige gevinsten av teknologi. Det er flere nivåer av automatisering. En selvstyrende bil krever ikke din oppmerksomhet, men du skal være klar til å overta styringen. Gevinsten kan være at fører kan utnytte reisetiden bedre. Førerløse biler som kan kjøre fra dør-til-dør med passasjerer som ikke engang har førerkort ligger trolig mye lengre fram.

– Selvkjørende biler kommer først når vi har veistrekninger som er tilrettelagt for det.  Kanskje vil vi da erfare at selvkjørende biler krever mindre plass, og dermed bidrar til å øke kapasiteten på vegene våre. Kanskje kan vi oppnå like sikre veger med mindre tiltak når vi alle har selvkjørende biler. Men det er langt fram dit, og overgangsperioden med blandet trafikk vil trolig kreve enda mer av vegkapasitet og utrustning enn dagens situasjon, sier han og legger til:

– Vi må finne oss i at det foreløpig er flere spørsmål enn svar. Det er jo det mest spennende med selve prosessen.

Lover og regler må på plass

– Vegvesets rolle er flersidig. Vi tester ut teknoloigi, men like viktig er å ha et lovgrunnlag for et navigertbart veinett. Vi kan ikke slippe løs selvkjørende biler uten at vi er sikker på at vegen har det som trengs for at de kan navigere trygt, eller uten at krav til kjøretøyene og ansvarsforhold i trafikken er regulert, avslutter vegdirektøren.