Nasjonal transportplan konkretiserer en rekke av de tiltakene som Statens Vegvesen er ansvarlig for på veinettet over hele landet. I den nyeste transportplanen, som gjelder for perioden 2018 til 2029, regner regjeringen med å bruke 536 milliarder til veiformål. Tiltakene som er prioritert i planen for de neste tolv årene innebærer bygging av cirka 290 kilometer ny firefelts riksvei og 910 kilometer øvrig riksvei. Det legges opp til en ramme på i overkant av 100 milliarder til drift og vedlikehold.

- Basis for planens prioriteringer er et ønske om å utvikle et effektivt hovedveinett i hele Norge samtidig som man ivaretar sikkerhetsmessige hensyn og hensynet til klima og miljø. Vi arbeider med mange utfordrende enkeltprosjekter, men det blir på mange måter feil å fremheve dem enkeltvis, siden det er helheten i veinettet som må fungere, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen i Statens Vegvesen.

Klima- og miljøhensyn

Transportplanen legger til rette for kutt i miljøskadelige utslipp fra transportsektoren. Denne sektoren står for om lag en tredel av utslippene i Norge, totalt 15,6 millioner tonn. Utslipp fra veitrafikk utgjør den største andelen. Hvordan veinettet innrettes og hvordan det brukes har derfor stor betydning for utslipp, klima og miljø. 

- Klima- og miljøhensyn ligger også inne som en naturlig del av helhetstenkningen bak veinettet. Slike hensyn gir en rekke konkrete utslag under planleggingen av nye prosjekter. Når det kommer til drift og vedlikehold blir det også satt mye tydeligere miljøkrav i dag, enn hva som tidligere var tilfelle. Vi setter for eksempel krav til hvilken mengde utslipp et veianlegg maksimalt kan representere, fortsetter vegdirektøren.

Stimulerer til forandring

Hovedstrategien som Statens Vegvesen følger for å bli bedre på klima- og miljøområdet er å bidra med stimuleringsvirkemidler overfor entreprenørene. Slike virkemidler skal gjøre det enklere og mer attraktivt å velge teknologi og løsninger som er mer bærekraftige.

- Dette er en tilsvarende tenkning som da vi innførte et ekstra tilskudd per time til de entreprenørene som hadde lærlinger. Det gjorde lærlingordningen mer attraktiv, og stimulerte entreprenørene til å satse mer på lærlinger og til å ta inn flere. Når det kommer til miljøutslipp er det fullt mulig å se for seg at det ligger insitamenter i kontraktene, som gjør at entreprenørene velger løsninger som er mer bærekraftige. Vi lager rammene for hvor store de maksimale utslippene kan være, men det er entreprenørene som må komme med løsningene, forklarer Gustavsen. 

Innen fergedrift setter vegvesenet krav til hvilke utslipp som er akseptable, mens det er opp til fergeselskapene selv å velge hvilken teknologi de vil benytte for å oppnå den ønskede utslippsreduksjonen.

Stort vedlikeholdsetterslep

I plangrunnlaget for Nasjonal transportplan er vedlikeholdsetterslepet anslått til 92 milliarder 2014-kroner. Det er særlig fylkesveiene i Hordaland, Nordland og Troms som har det største behovet for å fjerne forfall og gjøre tilhørende oppgraderinger.

- Vedlikeholdsetterslepet, spesielt på fylkesveiene våre, er betydelig. Vinteren vi hadde på Østlandet var også krevende på mange måter for veiene våre, men jeg er langt fra overbevist om at denne vinteren var så spesiell i et lenger perspektiv. Det er særlig når temperaturene vipper rett over og rett under null grader at det blir ekstra utfordrende i forhold til mer ras og tyngre vedlikehold. Derfor er kanskje temperaturendringene en av de mest alvorlige klimakonsekvensene som vi står overfor når det gjelder veinettet, sier Gustavsen til slutt.