Det merker de i SOTIN som er et nettverk bygd opp av 14 opplæringskontorer, de arbeider i hovedsak med rekruttering og opplæring av lærlinger som vil ha en karriere innen logistikk- og transportbransjen.

SOTIN er forkortelse for samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter for transport og logistikk i Norge. 

- Opplæringskontorenes viktigste oppgave er rekruttering og opplæring av lærlinger. De fleste lærlinger innen logistikk- og yrkessjåførfaget er organisert via et opplæringskontor. Vi fungerer som et bindeledd mellom opplæringsbedriften, skolen og lærlingen, sier Charles Fjelldal Galaasen som er daglig leder i Opplæringskontoret for service og samferdsel. Han er i tillegg leder for SOTIN.

En bransje med store utfordringer

Særlig innen transportbransjen hvor man trenger lastebilsjåfører opplever man at det er store utfordringer med å skaffe nok gode folk.

- De berges til dels av innvandring fra utlandet og har derfor mange sjåfører med fremmedspråklig bakgrunn, kanskje spesielt blant bussjåførene i de store byene. Det er også en del sjåfører som er ansatt i utenlandske bedrifter, men som kjører på norske veier. Bedriftene ønsker seg sjåfører og logistikkoperatører som behersker norsk og som er motivert for å jobbe i faget.  Det vi ønsker er i større grad å gi ungdom som har lyst på en karriere innen transport- og logistikkbransjen en mulighet til det enten de ønsker å godstransport, persontransport, eller jobbe med logistikk. Da kan det være smart at de tar en utdannelse, går i lære og får et fagbrev, forklarer Galaasen.

Det er mange unge som søker seg til videregående skole innen transport- og logistikk,  noe som igjen gir en jevn stigning i antallet som ønsker lærlingplass.

- Jeg mener det er potensial for å doble antall lærlinger både for yrkessjåfører og innen logistikk. Det er så stor etterspørsel etter sjåfører at vi kan gå ut til skolene og nærmest garantere elevene som gjør de riktige tingene på skolen en lærlingplass. Det er det ikke alle bransjer som kan.

Trygge jobber

Det er heller ikke så mange bransjer der man nærmest er garantert arbeid etter endt utdannelse:

- Veldig få av de som har gjennomført utdanningen og bestått fagprøven står uten jobb, de aller fleste får jobb nærmest med en gang etter endt utdanningsløp, sier Galaasen.

Imidlertid merker de at på logistikkfeltet er det litt færre bedrifter som tar inn lærlinger, så der har de noe større utfordringer med å finne lærlingplasser enn innen yrkessjåførfaget.

- Mange av disse bedriftene bør få opp øynene og forstå at lærlinger er en ressurs. Noen tror det er mye oppfølging og papirarbeid, men egentlig handler det først og fremst å gi lærlingene en skikkelig opplæring i det som skjer i bedriften. DB Schenker er et eksempel til etterfølgelse, der får lærlingene en unik forståelse for vareflyten i bedriften, og de ble faktisk årets lærebedrift i Oslo i 2013, fortsetter Galaasen.

Stortrives som lærling

Charlotte Abrahamsen er lærling hos Rail Combi AS på Alnabru og har ingen betenkeligheter med å anbefale andre unge det samme yrkesvalget.

- Jeg trives kjempegodt og lærer mye. Fra før av har jeg tatt fagbrevet som yrkessjåfør og trivdes godt med å kjøre lastebil også, men da visste jeg liksom aldri når jeg var ferdig for dagen. Selv om jeg nå jobber skift så har jeg faste arbeidstider og vet akkurat når jeg er ferdig på jobb. I tillegg har jeg en jobb som er veldig trygg og et fantastisk godt arbeidsmiljø, forteller hun.

- En ungdom som har fagbrev vil komme langt frem i køen når de søker jobb, men det er fortsatt en vei å gå når det gjelder å få bedriftene til å forstå verdien av fagbrevet. Bedriftene må flinkere til å tenke langsiktig og være sitt ansvar bevist når det gjelder fagopplæring. Det handler ikke bare om verdifull kompetanse, men også om samfunnsansvar.  Ungdommer som har gjennomført og bestått utdanningen viser høy yrkesstolthet og det er verdt å ta vare på. Oppfordringen er klar, sats på en ungdom, avslutter Galaasen.