Anklager om barnearbeid i tekstilindustrien, dårlig arbeidsforhold for utenlandske IT-arbeidere, palmeolje i påskeegg, og epler som trekkes tilbake fra butikken fordi de er behandlet med ulovlig sprøytemidler. Fakta eller ikke, dette møter vi i økende grad i nyhetsbildet.

Forbrukernes krav til åpenhet og innsyn øker. Teknologien i dag legger til rette for informasjon om produktets reise fra start og hele veien til butikkhyllene. Samtidig gir sosiale medier forbrukerne stor påvirkningskraft til å spre gode og dårlige nyheter.

Leverandører skal fremdeles levere riktig produkt til riktig pris, men forbrukere, kunder, samfunnet og andre interessenter forventer i tillegg at de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av leverandørens virksomhet er akseptable.
Det å sikre en effektiv styring av verdikjeden er en utfordrende prosess med mange faktorer og risiko. En verdikjede kan være enkel eller kompleks og innebære et mangfold av produkter og prosesser. Leverandørene kan være små, mellomstore eller store og distribusjonen skjer via sjø, jernbane, vei eller luft. I dette komplekse bildet er det viktig å ta en risikobasert tilnærming og arbeide med de faktorene som er vesentlige.

Ledende bedrifter analyserer egen påvirkning

Når man snakker om ansvarlige verdikjeder er det lett å kategorisere aktørene som leverandører og kunder. Men i virkeligheten innehar de fleste aktører flere av disse rollene til enhver tid: de er både leverandører og kunder, produsenter og forbrukere.

Risikofaktorene håndteres derfor bedre ved å se på totalbildet i stedet for enkeltdelene.

Få bedrifter har en enhetlig og samkjørt tilnærming til sine leverandører. Det kan være mange avdelinger og funksjoner som er involvert, men på ulikt vis og på ulike premisser. Å samle løse tråder er en mulighet til å gjøre leverandøroppfølging mer effektiv, konsekvent og helhetlig.

Selskaper som ligger i front på dette, har analysert hvordan deres egen virksomhet påvirker leverandørens produksjonsbetingelser, for eksempel gjennom design, pris og krav til leveranser, og følgelig produktets sosiale og miljømessige fotavtrykk.

Se det store bildet

Ledende selskaper vurderer også en ny dimensjon som tradisjonelt ikke har vært ivaretatt i håndtering av leverandørkjeden, nemlig effekten av klimaendringene. Klimaendringene kan forsterke eller endre det eksisterende risikobildet. Tilgjengelighet av råvarer og transportproblemer på grunn av ekstremvær er eksempler. Klimaendringene kan også påvirke forbrukeren. Produkter med et høyt karbonfotavtrykk vil ikke lenger være like attraktive og kan bli gjenstand for negativ oppmerksomhet i sosiale medier og andre steder.

I fjor lanserte FN de 17 bærekraftsmålene. Det er sosiale, økonomiske og miljømessige mål som må oppnås for å sikre en bærekraftig utvikling. DNV GL publiserte 19. september rapporten The Future of Spaceship Earth, som viser hvordan verden ligger an i forhold til å nå målene.

Eksempler fra bedrifter viser at næringslivet vil spille en avgjørende rolle i hvilken grad disse målene oppnås. Først og fremst ved å ta ansvar for hvordan næringsvirksomhet påvirker sosial, økonomisk og miljømessig utvikling, men også ved å gripe mulighetene som oppstår som resultat av de risikoene vi ser.

Dette innebærer en helhetlig analyse og forståelse som også omfatter ansvarlighet i leverandørkjeden. Det må legges til rette for at krav og standarder kan etterleves. Det er ikke lenger tilstrekkelig å legge frem kravene og forvente at de etterleves.

 

Av  Trine Kopperud, Leder for klima-og bærekrafttjenester i DNV GL Business Assurance Norge

Co-writer: Else Hendel,  Ansvarlig for Leverandørkjedetjensester, DNV GL Business Assurance Norge