I desember i fjor ble det enighet om en ambisiøs klimaavtale under toppmøtet i Paris. Temperaturstigningen på jorden må begrenses til 2 grader, og helst til under 1,5. På terskelen til lavutslippssamfunnet møter mat- og drikkeprodusentene i Norge forbrukere som i økende grad er opptatt av miljø når de handler.

NHO Mat og Drikke organiserer over 1500 bedrifter. Den landbaserte mat- og drikkenæringen er landet største fastlandsindustri, og vel 40 000 årsverk arbeider i bedrifter over hele landet. For mange av disse bedriftene er omstilling til mer klimavennlige produkter ikke av ny dato. Den globale drikkevaregiganten Coca-Cola har introdusert flasker som delvis er basert på bioplast og resirkulert plast, og har dermed halvert CO2-utslippene til flaskeproduksjoner. Og det spiller en rolle. På verdensbasis står plastproduksjon for like store utslipp som flytrafikken.

- Verdikjeden for mat og drikke er en av de få komplette verdikjedene i Norge, fra råvare og frem til forbruker. Næringen må tenke klimafotavtrykk og ressurseffektivitet i alle deler av verdikjeden. For mat- og drikkeprodusentene betyr det søkelys på blant annet distribusjon, energiforbruk, prosessutslipp og emballasje, sier Brubakk.

I det bondeeide Tine står transport for 70 prosent av klimagassutslippene. Melk hentes på nærmere 10 000 gårder, foredles på 31 meierianlegg og bringes ut til 25 000 butikker og kunder. For å redusere utslipp, og satser Tine blant annet på biodiesel, mer effektiv ruteplanlegging, økt kompetanse hos sjåførene og ny kjøretøyteknologi.

Kjøtt- og fjørfeprodusenten Nortura reduserte sine klimagassutslipp med hele 10 prosent fra 2014 til 2015, og arbeider med en egen klimaplan som skal ta utslippene ytterligere ned.

- Dette er eksempler som illustrerer at vi er godt i gang, samtidig må vi videre mot kraftige utslippsreduksjoner innen 2030 og en nullutslippsvisjon i 2050, fremholder Brubakk, som også understreker at arbeidet må skje i samarbeid med primærnæringene og handelen.

Matsvinn er ett av områdene NHO Mat og Drikke-sjefen mener må prioriteres høyt fremover:

- Dersom globalt matsvinn var et land, ville det vært verdens tredje største utslippsnasjonen; bak Kina og USA. Det er alt annet enn bærekraftig at hver femte handlepose kastes i Norge. Derfor er NHO Mat og Drikke også en av eierne til Matvett AS, som er næringslivets satsning på å forebygge og redusere matsvinn i Norge, sier Brubakk.

Får Europakommisjonen det som den vil, ligger det an til at Norge må kutte sine utslipp såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030. Det kan sees som en trussel, men er først og fremst en mulighet, mener NHO Mat og Drikke:

- Det kan ikke være et mål at klimapolitikken skal være smertefull. Tvert imot må den være smart, og bidra til at vi skaper flere verdier i Norge der vi har forutsetninger for det. Den som produserer mest ressurseffektivt og klimasmart, vil ha et konkurransefortrinn. Der stiller de norske produsentene sterkt, avslutter Brubakk.

Av Nina Skarbø, NHO Mat og Drikke, Kommunikasjonssjef