Av: Geir A. Mo, adm. dir., Norges Lastebileier-Forbund

Kravet om minstelønn for alle som kjører innlands godstransport i Norge fra 1. juli i år har satt dette «slumrende temaet» på dagsordenen.

Det har fra enkelte hold ikke manglet på harde utfall overfor Norges Lastebileier-Forbund (NLF) fordi vi har støttet opp under kravet om allmenngjøring av tariffavtalen godsoverenskomsten. Vi påstås å være proteksjonister. Og at vi kun meler vår egen kake.

Nå er det ingen hemmelighet at NLF er en interesseorganisasjon for norske lastebileiere. Men det våre kritikere glemmer er at dette er en næring der det i lang tid har vært hard konkurranse om jobbene. Og det er ikke minst den vedvarende konkurransen, både om innlands- og utenlandsoppdrag, som har gjort næringen så god.

Men fremmer den bunnpris-konkurransen vi ser innen lastebilmarkedet virkelig pålitelighet, fleksibilitet og en bærekraftig utvikling? Dette er i alle fall et spørsmål kjøperne av logistikktjenester som evner å tenke lengre enn neste sving bør stille seg.

Er bunnpris = bra logistikk?

Vi vet etter hvert mye om utenlandske godstransportører i Norge. Datagrunnlaget stammer fra så vel egne undersøkelser, et vell av tilbakemeldinger fra våre medlemmer og stadige samtaler med folk fra kontrolletatene (Statens Vegvesen, Arbeidstilsynet mv). Og det er ikke til å legge skjul på at «1000 euro måneden sjåførene» fra særlig øst-europeiske land er dramatisk overrepresentert i gruppen «trøbbeltransportører».

La oss være mer konkrete:

  • En del vareeiere stiller klare krav til speditører de handler transport via, om kvalitet på utstyret, sjåførkompetanse, trafikksikkerhet osv. Sannheten er at speditører som handler transport gjennom fem-seks ledd – og enda flere – ofte ikke har peiling på hvilken sjåføren eller bil som faktisk utfører transportoppdraget. Og holder det da at speditøren bare svarer vareeieren: Ansvar –jeg?
  • «1000-euro-sjåførene» får ikke bare en lønn det er vanskelig å overleve på i Norge.
    Vi har i en rekke tilfelle sett at sjåførene blir presset til å stjele diesel for å komme seg fram og tilbake. Vi tar neppe for hardt i når vi påstår at et mediaoppslag som «Dieseltyver» kjører for Merkevarebedriften AS» er noe norske vareeiere vil betakke seg for.
  • Det finnes et betydelig marked for falske førerkort. Det har både NLF og statlige kontrolletater gang på gang avslørt.  Tenk deg at du som varekjøper «en vakker dag» får vite at bak rattet i det vogntoget med 40 tonn last som står fast på fjellet til Bergen en vinterdag i februar sitter det en ung balter med personbilsertifikat. «Lastebilsertifikatet» har han kjøpt på nettet for 40 euro.

Det alle eksemplene viser er at «fair konkurranse» faktisk har betydning når det gjelder valg av lastebiltjenester. For dagens bunnpriskonkurranse snarere hemmer enn fremmer utviklingen av konkurransedyktige logistikkløsninger.  

Overnevnte er noen får eksempler som etter min vurdering til fulle viser at det å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for sjåfører som opererer i det norske markedet også i høyeste grad handler om trafikksikkerhet og konkurranselikhet i tillegg til anstendighet.  I så måte angår det i høyeste grad alle som er involvert i en best mulig vareflyt i det norske markedet.