Innen 2050 vil verdens befolkning trolig bikke ni milliarder. På samme tid er det sannsynlig at mulighetene for matproduksjon forringes på grunn av klimaendringene.

– Hovedutfordringen for norsk jordbruk  blir å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte, sier Odd Magne Harstad, professor ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU.

Sammen med forskerkollegene Laila Aass og Bente A. Åby peker han på tre «nøkler» som utgjør grunnlaget for en bærekraftig økning av matproduksjonen i Norge.

– Uutnyttede ressurser

– Først handler det om å produsere mat basert på egne arealressurser. Dyrking av matkorn er en effektiv og klimasmart måte å øke matproduksjonen på. Det er derfor viktig at vi utnytter mulighetene vi har for mer matkorndyrking, sier Harstad.

– Videre er Norge et grasland. Betydelige areal på innmark og av beiteressurser i utmarka blir ikke utnyttet.  

Proteinrike matvekster som raps, erter og bønner har for dårlige vekstvilkår i Norge til å kunne bidra vesentlig med protein i kostholdet vårt. I stedet må satse på animalske matvarer som melk og kjøtt, anbefaler Harstad.

– For å holde tritt med befolkningsveksten, blir det derfor viktig å øke produksjonen av disse matvarene i tiden framover. Dersom vi ikke produserer proteinet vårt selv, må vi importere og dermed legge beslag på store landbruksareal på andre kontinenter.

Gras foredles til protein 

Det er bare drøvtyggerne (sau, geit og storfe) som kan utnytte gras til å produsere proteinrik mat som melk og kjøtt. Drøvtyggerne vil derfor bli «jokeren i norsk landbasert matproduksjon i tiden framover», sier Harstad.

– Det gjelder å utnytte grasressursene maksimalt til å produsere protein i form av melk og kjøtt på sau og storfe.

Harstad og kollegene ved NMBU tar derfor til orde for «kombikua», som produserer både melk og kjøtt:

– Melkeproduksjon er en effektiv måte å bruke fôret på, og utslippet av klimagasser er relativt lavt. Å utnytte melkekua til kjøttproduksjon er mer effektivt og klimavennlig enn å bruke storfe til bare kjøttproduksjon. Det vil derfor bli viktig også i framtiden å opprettholde høy kjøttproduksjon på melkekua.

- Norge er et grasland. Betydelige areal på innmark og av beiteressurser i utmarka blir ikke utnyttet, sier professor Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Illustrasjon: Eivind Solbakken/Arne Oddvar Skjelvåg.

Kresen i matveien

Han advarer imidlertid mot den «effektive» og «kresne» melkekua:

– Kua blir mer kresen i matveien desto mer den melker. Med økt ytelse øker behovet for kraftfôr, og mer av kraftfôret må importeres. Høyere ytelse per ku gir også mindre kjøtt fra melkekua fordi det skal færre kyr til for å produsere den melken vi har behov for.Den ideelle kombinasjonen er derfor lav melkeytelse og høyest mulig andel storfekjøtt fra melkekyr.

– Det er betydelige muligheter for å redusere klimaavtrykket fra melke- og kjøttproduksjonen på storfe. Det kan oppnås ved å sette inn ulike tiltak på hver enkelt gård. Stikkord er god agronomi og effektiv utnyttelse av fôret.