I 2010 kom rapporten ”Hvordan styrke sjøtransportens kon- kurranseevne?” Rapporten tar for seg utfordringer og muligheter for nærskipsfarten, og her avdekkes et stort behov for å utvikle gode IT-løsninger i havnene. – Stabile ledd gjennom transportkjeden er viktig og IT-leddet bør brukes for å øke konkurranse- evnen, sier daglig leder i Seamless, Olav Madland.

Grensesnitt

Ulike aktører velger ulike systemer, og dette byr på store utfordringer. Det fører til mer komplisert kommunikasjon mellom f.eks. rederier og havner og mellom havner og lastebiler. Her er det behov for å dele data. – Gode IT-løsninger skapes gjennom å jobbe sammen. Men vi har her et marked med mange ulike aktører, og det øker kompleksiteten, sier Madland. Han har selv erfaring med samarbeid om innhold mellom forskjellige aktører fra sin tid hos Telenor Mobil. Markedet fi kk en større vekst i Norge enn i andre land. Årsaken til dette var at NetCom og Telenor lagde enhetlige grensesnitt for innholdsleverandører. Dette var en stor fordel for innholdsleverandørene som ønsket å treff e et størst mulig marked av brukere.

Samarbeid gir vekst

Madland mener det er mye å hente dersom rederi, speditører, terminaler, landtransport og havner greier å forene kreftene om felles markedsarbeid som skal gi effekt over tid. Transportkjøpere kan virke skeptiske til å prøve nye løsninger. Endringer er lettere å få til dersom aktørene som er sentrale i transportkjeden samarbeider om felles mål. Et viktig mål kan være å skape sømløse prosesser ved deling av data i transportkjeden. Dette for å hindre unødvendige kostnader og for å gi trygghet for en sikker transport fra A til Å, der transportkjøper kan gis innsikt om transportens status underveis. Sømløst samspill kan også gi mulig- heter for nye tjenester i transport- kjeden, f.eks. ekstra lagring eller verdiøkning til lasten fordi varemotta- ker ikke har ledig kapasitet eller ressurser til å kunne foreta dette selv.

Deler data

Det tar tid å opprette industristandarder for sømløs utveksling av data, men Madland mener det er nødvendig. – Rederiene spør om hvilke hav- ner som bruker samme løsning. Da vet de at om de er oppkoblet en plass, vil det fungere også andre steder. Dette kan f.eks. være viktig for et skip som kommer fra kontinentet og skal innom flere havner oppover langs kysten. – Det vi ser er at det skaper trygghet for investeringene å dele data. Ingenting er umulig med IT, men kompleksiteten øker med forskjellige systemer og man fjerner da en trygghetsfaktor for rederiene, sier Madland.

FAKTA OM TRAFIKK VED NORSKE HAVNER

  • Innen godstransporten  har sjøtransporten en relativt stor andel av det innenlandske transportarbeidet, men ande- len har vært dalende i hele etterkrigstiden. I 1960 utgjorde sjøtransport av gods i underkant av 70 prosent av det innenlandske godstransportarbeidet, mens andelen i dag er i underkant av 50 prosent.
  • I utenrikstransporten er situasjonen noe bedre sett fra sjøtransportens side. Selv om man ikke regner med transport- arbeidet ved petroleumsvirksomheten på sokkelen, står sjøtransporten for omtrent 95 pro- sent av transportarbeidet på norsk område ved import og eksport av varer.
  • Gods til og fra de største norske havnene var i tredje kvartal 2010 på 42,5 millioner tonn, mens antallet passasjerer på utenlandsfergene var på 2,1 millioner. Godstrafikken økte med 4,6 prosent.
  • Det ble fraktet 1,3 millioner  tonn gods i containere i tredje kvartal 2010. Dette er en økning på 18,3 prosent fra samme kvartal året før.

KILDER: SSB OG NORSKE HAVNER