Fra 1. januar 2017 implementeres ny lov om offentlige anskaffelser. Her slås det fast at offentlige oppdragsgivere skal ivareta hensynet til grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.

– Dette vil føre til store endringer.  Inntil nå har det vært frivillig å stille slike krav og etterprøve leverandørens oppfyllelse av disse. Nå vil neglisjering få konsekvenser, forteller Magne Paulsrud, seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH) og en av landets fremste eksperter.

En ny hverdag

– Vi ser en positiv utvikling, og ny lov vil utvilsomt ha en effekt, men det er fortsatt mange innkjøpere som ikke har tatt innover seg at de er en del av en global leverandørkjede. Et internasjonalt marked betyr ofte billigere varer, men fører også med seg et moralsk, og nå lovfestet, ansvar knyttet til etisk handel.

Han forklarer at man i anbudsprosessen bør premiere leverandører som fremmer hensyn til miljø, arbeidsforhold og etiske forhold, eller diskvalifisere tilbydere som ikke bryr seg.

– IEH anbefaler offentlige innkjøpere å gjøre en overordnet risikoanalyse i planleggingsfasen av en anskaffelse for å kartlegge mulig risiko. På bakgrunn av analysen besluttes det om oppdragsgiver skal stille krav og hvordan kravene skal følges opp. Oppdragsgivere vil praktisere oppfølging på ulik måte. Noen, blant annet flere av våre medlemmer, vil jobbe mer intensivt med oppfølging. På den måten utvikles også leverandørene.

Samarbeid er nødvendig

Paulsrud oppfordrer til å tenke praktisk når det kommer til oppfølging.

– Vi vet at flertallet av oppdragsgiverne har begrenset kapasitet til å følge opp leverandøren på egenhånd. Det må derfor legges til rette for langt mer samarbeid. Det handler om fornuftig og effektiv ressursbruk

– Samarbeid kan være på kommunalt nivå eller regional nivå. Man kan også tenke seg nasjonale databaser for informasjonsdeling, osv.  

En nasjonal utfordring

Paulsrud påpeker at myndighetene har en viktig jobb foran seg når man i høst skal utvikle veiledning om den nye loven.

Sentrale spørsmål er: Hva er, og når, er det høy risiko for brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter? Når skal det stilles etiske krav til leverandører? Hva er god nok oppfølging?

– Dette er krevende spørsmål. Som landets fremste aktør på området har IEH mye å bidra med. Vi vet mye om hva som gjøres i dag, vi har landets dyktigste oppdragsgivere som medlemmer, og vi ligger hele tiden i forkant av utviklingen. Dette gjør vi ikke bare for oppdragsgivere. Leverandørene er også viktig. Derfor tilbyr vi også kurs og workshops, også til ikke-medlemmer i IEH, avslutter han.