Av Lars Inge Fenes, Logistikkforeningen

I logistikkfaget har vi alltid vært vant til å tenke enklest mulig. Vi fjerner operasjoner som ikke tilfører varen verdi, og vi viser nesten en barnslig glede når vi for eksempel kan forenkle prosesser. Jeg tror mye av nøkkelen til suksess ligger her. Vi må i Norge i enda større grad enn tidligere tenke effektivisering i alle prosesser. Automatisering kan være et av midlene her. Da er det en rekke ting som må ligge i bunn. Vi må ha riktig kompetanse i bedriften, eller vi må vite hvor vi kan skaffe denne kompetansen. Bedriften må også ha gode systemer for blant annet lagerstyring. Og viktigst av alt, dette må være forankret i bedriftens toppledelse. De må skjønne logistikkens betydning.

Endrede kjøpsvaner

Og her snakker vi ikke bare om reduserte produksjons- og transportkostnader, men også logistikkens betydning for omsetningen. Et eksempel her er hvordan våre kjøpsvaner vil endre seg i enda større grad i årene som kommer. Netthandel har hatt en voldsom økning de siste årene, og den veksten vil fortsette. Dagens forbruker vil forvente å handle på egne premisser. Varen skal leveres der vi ønsker, og når vi ønsker det. Og vi vil komme til å ha de samme forventningene, uansett om vi handler på nett eller i en fysisk butikk. Dette vil stille store krav til servicegrad og leveringsmåter.

Samtidig skal vi også ta hensyn til at automatisering og effektivisering i noen sammenhenger sees på som en trussel. Vil mennesket bli overflødig, og mister vi arbeidsplasser? Da er det viktig at vi ser på dette i en historisk sammenheng. I all hovedsak har automatisering og industriell utvikling generert ny vekst. Og, alternativet til effektivisering er nok ingen bedre løsning.

Stort potensiale i Norge

Det foregår en diskusjon i Norge i dag, på hva vi skal leve etter oljen. Nå er det nok ikke slik at pumpene i Nordsjøen stanser i nær fremtid, men det er likevel viktig at denne debatten pågår. Vi ser jo blant annet at bensin- og dieselmotorer skal være avviklet innen 2025. Et element i diskusjonen tror jeg er at Norge i langt større grad må se på graden av foredling av våre råvarer. Det kan gjelde fisk, tømmer, mineraler. Norge har et stort potensiale i å foredle i Norge, fremfor å være en råvareeksportør. Dette er ikke minst viktig for verdiskaping i distriktene. Her vil Supply Chain Managment spille en viktig rolle. Vi kan bidra med god retningsbalanse på transport, prognoser for innkjøp og produksjon, effektive produksjons- og lagersystemer samt distribusjonsløsninger.

Krav til infrastruktur

Skal vi lykkes med dette, er det viktig at det satses på utdanning innen faget. Dette gjelder på alle nivå, fra fagutdanning til mastergrader og forskning. Det er mange dyktige institusjoner rundt om i hele landet som må ha de rette rammebetingelsene. Det er også kritisk at myndighetene følger opp med en effektiv og forutsigbar infrastruktur. Da tenker jeg ikke bare på veier, skinner, havner og flyplasser. Det er også viktig at bredbånd og fiber er på plass, slik at internett er tilgjengelig med tilfredsstillende hastighet. Det må ikke bare være en vilje til å investere, men også vedlikeholde. Det er i tillegg et ønske om en mer enhetlig samferdselspolitikk. Vi må noen ganger tørre å ta de vanskelige diskusjonene. Har vi for eksempel nok gods i Norge til å satse på både bane og sjø? Eller satse på både vei og bane? Det er også viktig at kommunene bidrar med næringsarealer. Disse må være hensiktsmessige, og dimensjonert for vekst.

Norge er et land som er tilgodesett med en rekke fordeler. Vi har en høyt utdannet befolkning, vi har store ressurser av viktige råvarer. Vi har alle muligheter til å utvikle dette videre. Men det forutsetter at infrastrukturen er å plass, samt at Supply Chain Managment er forankret og forstått i toppledelsen.