– Tekstilindustriens forbruk og forurensning av vann er et kjempeproblem, særlig i lavkostland med omfattende tekstilproduksjon som for eksempel Kina og Bangladesh, sier Synne Movik, forsker ved seksjon for Vann og Samfunn ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Hun forsker ikke direkte på temaet, men er generelt interessert i industri og vannforbruk/forurensning.


Det er særlig farging av tekstiler som er hovedproblemet, forklarer hun. 



– Det brukes mye kjemikalier i fargeprosessen som ofte slippes rett ut i elver og innsjøer. Mange land mangler kapasitet og ofte politisk vilje til å regulere denne industrien, både når det gjelder de sosiale og miljømessige forholdene ved den.

Miljøvennlige og kostnadseffektive alternativer

Hun ser tegn til økende bevissthet rundt problemene, men presiserer at «det trengs mye mer innsats»:

– Ikke minst når det gjelder å finne mer miljøvennlige og kostnadseffektive alternativer til tekstilbehandling som også er interessant for industrien selv.

Hun omtaler STWI som et «veldig godt initiativ», og viser også til andre «prisverdige initiativer», som Water footprint network (WFN), Alliance for water stewardship (AWS), CEO Water Mandate, Water Futures Partnership og 2030 Water Resources Group (WRG) som eksempler på generelle initiativer knyttet til industrielle selskapers bruk av vann (ikke bare tekstilindustiren).

– Der hvor det tidligere var miljøverninteresser og lignende som gikk i bresjen for å skape oppmerksomhet rundt vannbruk og vannforurensning, så har industrien i økende grad begynt å innse at det er i deres egen interesse å sørge for at vannbruken er mer bærekraftig.

–
Men det er grunn til å være oppmerksom på de sosiale dimensjonene ved disse initiativene, presiserer hun.

«Water grabbing»

Videre viser hun til hensynet til andre vannbrukere, som ofte ikke har noen stemme i formelle fora, som for eksmepel småskala jordbrukere og fattige husholdninger.



– Generelt ser vi mange grelle eksempler på multinasjonale selskaper som har overkjørt lokale interesser for å sikre seg tilgang til vann, såkalt «water grabbing». Dette er det veldig viktig å følge med på.