Bjørgvin Thorsteinsson, Gruppeleder ved vann og avløp i Hjellnes Consult. Foto: Hjellnes Consult

­Totalt produserte Norges kommunale vannverk til sammen 743 millioner kubikkmeter med vann i 2006. Dessverre er ledningsnettet så gammelt og har mange skader som fører til store lekkasjer. Hele 40 prosent av alt vannet vi har lekker ut. Det tilsvarer 297 millioner kubikkmeter med vann. Etter å ha jobbet med vann i Australia, mener Thorsteinsson vi bør ta lærdom av hvordan de forvalter vannet.

– Dette er ekstrem sløsing av vann og energi her i Norge, sier Thorsteinsson. Det som overasker meg, er at det ikke er noen etterspørsel eller interesse for trykkmåling for å redusere vanntrykket her i Norge, sier han.

Koster oss millioner

Prisene for vann varierer fra kommune til kommune, men det er lett å tenke seg til at det blir en høy kostnad på landsbasis. Som eksempel koster vannet i Oslo 9,97 kroner per kubikkmeter med vann.

–Vi kan redusere lekkasjeandelen via proaktiv lekkasjesøk og via trykkontroll. I forbindelse med det sistnevnte satte jeg opp en modell for Canberra i Australia hvor vi så på hvordan vi kunne optimalisere trykket og redusere vanntap.  Jo lavere trykk, jo mindre lekkasje, forklarer Thorsteinsson.

–Rørene trenger forskjellig trykk på forskjellige områder. Med dette programmet kan vi kartlegge en hel by og dele byen inn i forskjellige trykksoner. Dette fordi vi hele tiden må vurdere hvor lavt eller høyt trykk rørene tåler. Du kan tenke deg, mange av rørene i for eksempel Oslo er helt fra 1800-tallet, sier han.

Programmet er testet i flere land som Australia, England, Tyskland, Tyrkia og Nederland med positive resultater. I Nederland har de klart å redusere lekkasjeutslippet til under 1%.  Når det blir mindre lekkasjer blir det også mindre slitasje på vannledningene og moppene som er bindeleddet mellom to ledninger.

–Da jeg bodde og jobbet i Australia, som er et mye tørrere land enn Norge og i større grad trenger å spare på vannforsyningene, kjørte jeg forskjellige krav til trykk i en hel by. Det tar tid, så man må prioritere og sette inn resursene der man trenger det mest.

Blir irritert

–Jeg blir irritert når folk ikke sparer på vannet. De største utgiftene i dag er pumping rensing av vann. Det går mye penger til drift og vedlikehold, men vi bør også optimalisere systemene.

–Vi kan spare både energi og penger på å aktivt redusere vannforbruket, og vi trenger mer rent vann for å følge industrialiseringen og utviklingen. Det er så mye mangel på vedlikehold i Oslo, og urbaniseringen i byen blir større og større, så det er viktig at vi får redusert vanntapet og sparer på det vi har, sier Thorsteinsson.

–På en konferanse jeg var på, snakket de om hvordan de kan få mer drikkevann. Og de diskuterte å løse problemet med ”avsalting” av saltvann, men hvorfor skal man bruke ressurser på det, når vi kan øke vannbeholdningen ved å stoppe lekkasjer. Med alt det vannet vi har i Norge så må vi heller fange opp og ta vare på det vannet vi har, sier han.