– Det har vært en historisk vinter med mye snø. Vi smeltet nesten 500 000 kubikkmeter snø på Terje i løpet av vintersesongen fra desember til april, men vi har kapasitet til å ta unna mer. I fjorårets sesong smeltet vi bare 10 000, fordi det var lite snø. Dette er sjuende året Terje har vært i bruk. Gjennomsnittet for smeltingen og rensingen i de andre årene har vært 65 000 kubikkmeter, sier prosjektleder Hans Lennart Kevin i NCC. Entreprenøren NCC eier og drifter snøsmelterlekteren Terje på vegne av Oslo kommune.

Unik i verden

Snøsmelteren Terje ble satt i drift i januar 2012. Det er en lekter som ligger på vannet og veier 500 tonn, er 50 meter lang, 26,5 meter bred og 3,5 meter høy. Under normal drift stikker den cirka 2,5 meter under vannoverflaten. Lekteren har et telt av presenning over seg, noe som gjør at arbeidsforholdene er gode inne også i dårlig vær.

– Dette er den eneste i verden av sitt slag. Prosessen på lekteren er basert på tre rensetrinn. Det første trinnet er en sedimentering hvor det meste av strøsanden, stein og grus faller ut. Det skjer nesten umiddelbart når snøen kommer i kontakt med sjøvannet, etter at den tippes ned gjennom en rist og blandes med sjøvannet av et røreverk, sier Kevin, og fortsetter:

– Vi henter opp rundt tusen kubikkmeter sjøvann i timen fra 24 meters dyp. Vannet har mye høyere temperatur der enn i overflaten. Når vannet er 8,8 grader der nede, kan vi smelte rundt tusen kubikkmeter i timen.

Temperaturen i vannet varierer, og hvor raskt snøen smelter vil også variere. Etter hvert som vann og isrester flyter inn i rensekanalene, blir det som er igjen av is knust ned. Så vil smeltevannet som flyter gjennom kanalene gå gjennom mikrofiltre. De står stille hvert tredje minutt slik at de kan spyles rene. Til slutt tar store lamellfiltre seg av finstoffet. Partikler helt ned mot 10-20 mikrometer fanges opp. Vannet slippes så ut i fjorden, mens en lense tar seg av olje som flyter opp. Prosessen på lekteren er fordelt på to separate løp, noe som gjør at hvis den ene ikke er på, er det kapasitet på den andre.

 

Hans Lennart Kevin

HISTORISKE MENGDER: - Vi smeltet nesten 500 000 kubikkmeter snø på Terje i løpet av vintersesongen fra desember til april, men vi har kapasitet til å ta unna mer, forteller prosjektleder Hans Lennart Kevin. Foto: NCC/Robin Stenersen


 

Skitten snø og annet skrot

Det er ikke mye av snøen som kommer frem til snøsmelter Terje, som minner om den rene vakre hvite vintersnøen vi forbinder med vinterlandet Norge. Fargen på «bysnøen» er gjerne grå, svart eller brun, og er gjerne møkkete og full av forurensning. Det er mye sand, sten, skitt, slam og skrot i lastebillassene som tippes over på lekteren. Når snøen hentes opp, tas også avfall fra bakken opp. Dette er ting som kan ha ligget der fra før snøen kom, som svevestøv og sigarettsneiper, men også mobiltelefoner, nøkler og smykker. Noen ganger kommer det også større gjenstander med lastebillassene, som sykler, møbler og kantstein.

Snøen som kommer inn varierer også veldig mye. Den kan være tørr, og da veier den rundt 400 kg/m3. Er den bløt og isete, kan den veie det dobbelte. Grusen og sanden samles opp i store hauger.

– Det burde være en mulighet for å gjøre om restene vi samler opp til strøsand, men vi har ikke fått noen av pukkverkene til å ta imot den. Derfor går den godt vaskede grusen til deponi. Når det gjelder plast, så har vi gående et prosjekt på mikroplast, men vanlige plastposer, -dunker og så videre, det skiller vi ut i dag, sier han.

Snøen kommer fra alle bydeler, men omtrent halvparten er fra vest, fordi det er mer snø der.

Navnekonkurranse

I 2012 var det en navnekonkurranse i Aftenposten for hva snøsmeltelekteren skulle hete.

– Navnet som ble valgt var S/S Terje, oppkalt etter oppfinneren av snøsmelteren, ingeniøren Terje Myrhaug. Og S/S står ikke for et skip, men for snøsmelteren, sier han.