Av Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening

De rådgivende ingeniørene dokumenterte gjennom rapportene «State of the Nation» i 2010 og 2015 at vedlikeholdsetterslepet på norske vann- og avløpsanlegg er på over 225 milliarder kroner. Rapportene viste at tilstanden til vann- og avløpsnettet er blant de mest kritiske sektorene med størst vedlikeholdsetterslep. Funksjonaliteten til ledningsnettet er truet. Ledningsnettet lekker, i tillegg til at kapasiteten er for dårlig. Store deler av avløpsnettet ble lagt før 1970 og trenger snarest utskifting og oppgradering. Klimaet endrer seg og gir større nedbørsmengder på kort tid. Det klarer ikke dagens anlegg å håndtere, og vi får oversvømmelser, slik vi har sett flere eksempler på de siste årene.

Sårbar forsyning

Vannforsyningen står det litt bedre til med, men er langt fra god nok. Ledningsnettet er gammelt, og utsatt for brudd. I gjennomsnitt lekker 32 prosent av vannet ut før det når den enkelte husstand, mens noen vannverk har hele 60 prosent lekkasje. Dersom trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset. I tillegg ligger gjerne gamle avløpsrør i samme grøft som vannrørene. Det øker muligheten for forurenset drikkevann. Riktignok har hele Norge i dag drikkevann som er trygt, men forsyningen er svært sårbar. Fremtiden ser heller ikke veldig lys ut ut, fordi utskiftingen går altfor sakte. Det er behov for å øke de årlige investeringene i de kommunale vann- og avløpsledningene med 66 prosent. Til tross for at kommunene vil bruke over 100 år på å oppdatere ledningsnettene med dagens tempo, har ikke staten noen overordnet politikk på feltet.

Liten grunn til optimisme

I forkant av Stortingsvalget i fjor gjorde Rådgivende Ingeniørers Forening en gjennomgang av alle partiprogrammene for å vurdere om de hadde noen konkrete tiltak for å forbedre situasjonen til vann- og avløpsnettet. Analysen gav liten grunn til optimisme. På en skala fra en til fem, fikk samtlige partier bunnkarakter, med unntak av MDG og Venstre. Ingen av de andre partiene omtalte vann- og avløpsanlegg i det hele tatt i sine partiprogrammer. Dette er svært bekymringsfullt. I dag er ansvaret for ledningsnettet fordelt på elleve departementer og direktorater, men det endelige ansvaret hviler på den enkelte kommune. De nasjonale politikerne bør slutte å skyve kommunene foran seg i dette spørsmålet.

Behov for nasjonal satsing

Vedlikeholdsetterslepet viser jo at ikke alle kommuner klarer å løse denne utfordringen alene. I en spørreundersøkelse vi gjorde mot norske ordførere og rådmenn sommeren 2017, svarte over halvparten at de mener det er en statlig oppgave å bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg og infrastruktur, som for eksempel rørnettet. Derfor mener vi at det er på tide med handling fra våre nasjonale politikere, i første omgang en stortingsmelding som setter søkelyset på vann- og avløpssituasjonen i norske kommuner. Og så kan vi sammen få til en nasjonal satsing på ledningsnettet som gjør at vi som samfunn kan gå inn i fremtiden med en velfungerende infrastruktur under bakken som en sterk ryggrad i det moderne norske samfunnet.