Miljøet endrer seg og klimaet i den tempererte sonen blir våtere og villere. I tropene blir det stadig mer tørke. På vegne av den lille piken i Somalia som ikke går på skole fordi hun må gå etter vann, er det lov å føle engasjement. Vann som knapp ressurs er en historisk årsak til konflikt. Vi må gjøre noe med denne utviklingen. Alle skjønner det.

Mulighetenes marked

Vannbransjen er mulighetenes marked. Det finnes et antall innovasjoner, velkjente metoder og etablerte produkter til definerte behov. Produkter med høy kvalitet og lang levetid er etterspurt. Langsiktighet er et krav, og alle snakker i et 100 års perspektiv.

Norge har en forvaltning som mer enhetlig må ta denne typen ansvar. Vår vannforvaltning utøves av dyktige fagfolk i landets kommuner som vet de må investere for fremtiden, men de er underlagt, hold deg fast, 13 departementer, mer enn 40 ulike lover, 100 forskrifter, et antall direktorater og fylkeskommuner.

Parallelt forvitrer det offentlige ledningsnettet med en verdi på ca. 1000 milliarder med rundt 5% årlig. Bare etterslepet er på over 300 milliarder.

Inspirasjon fra Romerriket

En innovasjon fra Romerriket som prinsipielt fortsatt fungerer gnistrende godt, er rør. Bare i Norge har vi flere meter offentlig vann- og avløpsrør enn veg. Lengden av de samlede private stikkledninger er alene lenger enn jordens omkrets rundt ekvator. En av de største utfordringene, er et utrangert, og gjerne utett ledningsnett. Gamle rør under vegbanen, over t-banen eller i verneverdige bygg og sykehus har til felles at de er vanskelig tilgjengelige. Det er derfor gledelig at stadig flere får øynene opp for grave- og rivningsfrie metoder, såkalte NoDig metoder. Dette er ikke nytt: I Norge har vi gjort dette siden 1969.

Drikkevannsressurser

Et fokus på vann - utover det rent emosjonelle – kan også være forretningsmessige virkemidler for at vi skal nå globale mål om bærekraftig vannforvaltning. De største vannressursene finnes under verdenshavene eller ørkener som Sahara.

Store drikkevannsressurser, for eksempel i Libya, ble kondemnert fordi det ble boret gjennom drikkevannsreservoarer for å hente oljen under. Ikke av nordmenn. Alle skjønner det. Norge har et av verdens beste teknologimiljøer for å lete, finne, hente, transportere, magasinere og foredle «fludium» på en sikker og miljøriktig måte. BNP i verdens rikeste land tilsier at dette er noe vi kan.

Vann er også et «fludium», og dersom vi fikk på plass incitament for lønnsomhet ville vann være mer attraktivt for industrien. Tenk om vår teknologi i et land med utfordringen «for mye vann», kan løse oppgaver i subtropiske/tropiske områder der utfordringen er «for lite vann».

Et annet eksempel er våre landskapsarkitekter fra NMBU på Ås. De fortjener mye heder og ære; Ikke bare er de utdannet ved en av landets mest tradisjonsrike institusjoner, de skal også ivareta mange «skjulte» krav ved utforming av by- og landskapsrom.

Magasinering av overvann ved grunne bassenger og bygninger med vegetasjon på vegger/tak, kan være eksempler. Det er mange som kan vann, men vi mangler flere «cand.vann». Vi ønsker oss flere ADK-rørleggere. Personlig savner jeg muligheten for fagbrev til rørfornyere for flinke kollegaer. Det er mye ugjort. Alle skjønner det.

Spennende muligheter

Hvis husets ungdom en søndagsfrokost lurer på hva den skal bli, så anbefal nettsidene til Norsk Vann.  Der kan de få en idé om spennende muligheter for motivert ungdom. Lytter denne nye teoretiske kompetansen til de med kunnskap og praktisk erfaring fra et yrkesliv i «grøfta», er det en sikker vinner!

Tidene vil forandre seg. På spørsmål om vi evner utfordringene dette medfører, passer det derfor godt å sitere en annen amerikansk innovasjon av stor kulturell betydning, nemlig en president som sa: «Yes, we can!»  Alle skjønner det.